Juksa litt

Gryte 3

Nå vil jeg ha vår! Og som den optimisten jeg er har jeg fylt fyrfatet med fargerike herligheter.

Så fikk jeg pyntet litt ved naboens garasjevegg med det samme.

Gryte 2

Ranunkel

I følge værmeldinga blir det mildt og vått i overskuelig framtid, så da er det jo lov å håpe at plantene overlever. Ellers har jeg fått tips om at en fleecepledd kan gjøre nytte mot minusgrader.

Og skulle de stryke med har jeg i det minste hatt vår i hagen en liten stund.

Fjorårets løkvekster

Åh! Som jeg lengter etter vår! I går fant jeg de første snøklokkene ved husveggen, og det fikk meg til å gå gjennom arkivet på jakt etter fjorårets vårtegn. Da kom ikke snøklokkene før midten av april, men siden gikk det heldigvis slag i slag.

Snøklokker 01

Fjoråret var vårt første hele år i hagen og hvert nye vårtegn var en oppdagelse.

Etter en laaang vinter var gleden stor da disse små snøklokkene viste seg i husveggen. Etter hvert ble de fler og fler, og både innkjørselen og flekken utenfor kjellervinduet var full av dem. Bildet er tatt 15. april.

Snøklokker 02

Tidlig i mai fant jeg denne flotte tua. Midt i plenen, nær gjerdet mot naboen hadde den gjemt seg i en liten grop.

Blå scilla

Foran redskapsboden var bakken plutselig full av blå scilla. Med den milde vinteren og tidlige våren vi går i møte (krysser fingrene) håper jeg det blir enda fler av dem i år!

Hvit krokus

Krokusen var ikke noen stor overraskelse. Den hadde jeg satt ned sjøl i løpet av høsten. Jeg var heller skuffet over hvor få som dukket opp. Men også her håper jeg det dukker opp fler i år.

Dette er en hvit variant med navnet “Ard Schenk”, men jeg har også satt blå “Flower Record”.

Liljekonvall

Liljekonvall er det mye av i den uferdige delen av staudebedet. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal prøve å fjerne den.

Det frister ikke veldig å ha en så giftig plante i hagen med småbarn i hus. Samtidig er det mye av den overalt rundt her, og kanskje er det bedre at hun lærer seg å holde seg unna i vår egen hage?

Den er utrolig nydelig når den blomstrer, men vi får se …

Rød-hvit 01

Rød-hvit 02

Rød-hvit 03

Mot slutten av mai begynte endelig tulipanene å dukke opp.

Denne hvite og røde/hvite varianten har jeg ikke noe navn på, men den var en bygave fra min kjære en gang han reiste via Schiphol.

Ekstra gøy er det at de bærer fargene til fotballaget fra hjembyen, Fredrikstad. (Hans altså, jeg holder meg til sort og hvitt).

Ronaldo sort-rød 01

Ronaldo sort-rød 02

Ronaldo gul 01

Ronaldo gul 02

At sort ikke nødvendigvis er sort i planteverden skjønte jeg da disse tulipanene sprang ut. Navnet er “Ronaldo Strong Gold”, og også disse har funnet veien til vår hage via transitthallen på Schiphol.

Begge de siste sortene lå lagret en sesong før de kom i jorda, men det gikk tydeligvis fint.

Blå tulipan 02

Blå tulipan 01

I juni dukket endelig “Blue Parrot” opp. Den står i samme bed som de rødhvite tulipanene, men det ser ut til at de blomstrer etter tur. Noe som var helt tilfeldig, men utrolig flott.

Selv om fargen er mer lilla enn blå passer de helt perfekt her, sammen med kornblomst og lavendel.

Rosa langstrakt

Helt til sist har vi denne skjønnheten. En utrolig langstrakt og liten tulipan som dukket opp i staudebedet. Jeg prøvde å ta vare på den da det ble gravd opp, men jeg er redd den har gått tapt.

Tilfeldigvis fant jeg en tørr og sliten løk som var blåst bort i en krok, og den ble puttet rett i jorda. Om det er denne, og hvorvidt den vil blomstre etter den tøffe behandlingen, gjenstår å se.

Våren 2013 var i grunn ikke så verst, når jeg ser tilbake på den. Men med alle løkene som ble satt ned i høst, håper jeg virkelig den blir overgått av våren 2014!

Hvis noen kjenner igjen tulipanene uten navn tar jeg gjerne i mot hjelp. Det samme gjelder hvis jeg har blingset på navnene. Det er jo gøy å vite hva jeg har i hagen.

Staudebedet 2013

Mellom huset og annekset ligger et lite tun. Det består av en hellelagt plass omgitt av anneks, hekk mot veien, hus og et stort og dypt blomsterbed.

Da vi overtok var bedet fullstendig overgrodd. Grass og skvallerkål hadde overtatt, i tillegg til solbrud, liljekonvall og en og annen akeleie.

DSCF5195 (2)

2. juni 2012. Dagen da vi overtok huset.

Her har jeg bestemt meg for å anlegge et bed med stauder som sprer seg raskt, så de blir stående tett og det blir minst mulig ugress.

Regnbuebedet kaller jeg det, siden blomstene er sortert etter farge. Det går fra blå via rød/rosa og oransje til gul i den delen som er klar, videre til grønt og hvitt i den delen som fortsatt venter på å bli tatt tak i.

Til venstre for midten har jeg planer om å plante en magnolia. Planen er at den etter hvert vil bli et flott tuntre som pynter opp med nydelig blomstring på våren, for så å gi etterlengtet skygge til kjøkken og stue når sommeren er på sitt varmeste.

Fortsatt gjenstår mye jobb, men slik var sesongen 2013 i staudebedet:

Staudebed 01

30. mai. Det første vi gjorde var å klippe ned alt ugress, rake bort gamle rester og snu jorden i et forsøk på å kvele noe av veksten til jeg fikk tid til å gå i gang.

Videre tok jeg for meg hver jordklump, ristet av mest mulig jord og fjernet delene med grass på.

Til slutt ble jorden silt, røttene luket bort og bedet fylt opp med ny jord.

20130618_221911

18. juni. Plantene er kommet på plass i det nypreparerte bedet.

Nærmest den blå delen med Aghapantus, Valurt, ridderspore, fiol og en siste sort jeg ikke vet navnet på som er hentet i svigermors hage.

I midten har de røde blomstene fått plass. Her har jeg plantet en nydelig, vinrød stokkrose, en dyprosa peon, tusenfryd, solhatt og kjempevalmuer.

Deretter kommer noen nydelige oransje liljer etterfulgt av to gule sorter, alle hentet i svigermors hage, i tillegg til en liten tue av solbruden som allerede fantes i bedet.

Siden det blir litt puslete før staudene får etablert seg spedde jeg på med solsikker og valmuepeoner bak i bedet og kosmos (pyntekorg) litt innimellom.

Staudebed 04

14. juli. Solsikker og peonvalmuer blomstrer og pynter opp bakerst i bedet. Aghapantusen flotter seg, tusenfryd og gule småblomster koser seg i front og kosmosen er begynt å bli såpass stor at jeg måtte fjerne noen av dem før de tok knekken på hverandre.

Staudebed 07

27. juli. De fleste peonvalmuene har blomstret ferdig og dannet frøstander. De av solsikkene som har begynt å visne er i ferd med å få nye skudd. De oransje liljene blomstrer, men drukner i kosmosen.

Staudebed 08

11. august. Bedet bugner! Kosmosen har tatt fullstendig over, men det gjør ikke noe når det ser så flott ut! Innimellom ser man såvidt et par gule innslag og noen blomstrende liljer. Stokkrosene har sprunget ut og avslørt sin vinrøde farge og solsikkene flotter seg fortsatt. Agapanthusen henter opp blåfargen fra klematisen som blomstrer på leveggen ved den lune kroken i bakgrunnen.

Staudebed 09

3. september. Kosmosen flotter seg fortsatt. Bedet bugner over av et blomsterflor som bare må nytes. Etter den laaaaaange vinteren trengte vi en så lang og solrik høst.

Staudebed 11

6. oktober. På tide med høstopprydding. Det var nesten ille å røske opp kosmosen, som fortsatt blomstret, men løken fra Amsterdam måtte i jorda hvis jeg skulle ha noe håp om at den ville overleve.

Frø er sikret fra både valmuer, kosmos, solsikker og stokkroser.

Staudebed 12

6. oktober. Sesongen er over og løken fra blomstermarkedet i Amsterdam går i jorda, sammen med en gul stokkrose naboen ville kvitte seg med.

Løken ble dessverre liggende i plastpose etter at vi kom hjem, og var begynt å mugne. Heldigvis oppdaget jeg det, og hele sommeren har den ligget mørkt og tørt i håp om at den kunne reddes.

Jeg tok sjansen på å sette all løken, selv om noen av dem så skadet ut fortsatt. Og selvfølgelig er også løken satt etter farge. Sorte og blå tulipaner etterfulgt av røde og rosa, med de gule og oransje til slutt.

Dermed var hagesesongen 2013 avsluttet. Kort oppsumert har jeg lært at sommerblomster tar mer plass en man tror. Kjempevalmuene og solhatten blomstret aldri, men jeg håper de kommer i løpet av 2014. Peonen ville heller ikke blomstre, men de trenger litt tid for å få etablert seg, så den kommer nok etter hvert.

I 2014 skal resten av staudebedet til pers. Det blir nye stauder, og jeg har allerede frøsådd kosmos, selv om det blir færre planter enn i fjor.

En liten runde i hagen avslørte at tulipanene allerede er på god vei opp, så da er det vel bare å glede seg til startskuddet går for årets sesong. Jeg er klar!

I mammas hage

20130818_162006

Mitt største forbilde når det gjelder hage er mamma. Det er ofte i hennes hage jeg henter inspirasjon. Og det er vel ingen tvil om hvor jeg har eventuelle grønne fingre fra.

I fjor åpnet hun hagen sin under Hageselskapets arrangement 1000 åpne hager under navnet “Den hemmelige hagen”.

Her er noen bilder til inspirasjon og nytelse.

20130818_161657

20130818_161857

20130818_161831

20130818_161818

20130818_161624

20130818_161713

20130818_162136

20130818_162248

20130818_162336

20130818_163022

Det er ikke få planter som har funnet veien fra mammas til mine hager gjennom årene.

I fjor kunne jeg endelig sende noe tilbake. Det er faktisk “mine” tomater som står og koser seg i solveggen.

20130818_162820

20130818_170717

Plantebordet er jeg skikkelig misunnelig på. Det er pappa som har snekret det av noen paller og en plate.

Den gamle verandatrappen har også fått nytt liv som oppstillingsplass for krukker. Gjenbruk står nemlig høyt i mammas hage.

20130818_180802

Jeg er jo så heldig at jeg kan rusle rundt her så ofte jeg vil. Men har du også lyst til å gå på oppdagelse i mammas hemmelige hage, har du sjansen 15. juni i år.

Hvorvidt det også blir åpent under årets 1000 åpne hager 10. august er jeg ikke sikker på, men det kommer jeg i tilfelle tilbake til.

Kanskje tør jeg til og med å åpne min egen hage innen den tid. Vi får se …

Vår i vinduskarmen

Paprikaspirer og kjøkkenhagen

Ute er det grått og trist. Kjøkkenhagen er dekket med et tynt lag slaps, de tomme krukkene er ikke lenger gjemt under snøen og kaninburet som skal bli til plantebord ser bare tomt og skittent ut.

Men i vinduskarmen spirer det! Tomater og paprika er godt i gang og og jeg kan snart fjerne “taket” på drivhuset.

Tomatspirer

Bifftomater og gojibær var det aller første som kom i jorda, og nå er karakterbladene på gang hos begge.

Det er enda godt vi har litt vår inne, når vinteren bestemte seg for å komme tilbake!

Vårtegn

Image

En liten runde i hagen avslørte at våren ikke er langt unna. I staudebedet og mellom liljene ved redskapsboden dukker tulipanknoppene opp av snøen.

Image

Image

En positiv overraskelse var kjempevalmuene som ser ut til å ha klart seg gjennom vinteren. I fjor havnet de i skyggen av den gigantiske kosmosen og ble aldri til noe. Nå ser det ut som det kan bli flotte planter til årets sesong.

Nå begynner jeg å lure på om de kan være flerårige. Noen som vet?

Kjære vinter! Det er greit å slippe taket nå. Vi vil ha VÅR!