OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Historien om en hekk

Bærhekk 01

Våren 2013 plantet vi diverse bærbusker på grensen av tomta. Tanken var at de skulle danne en tett og fin hekk mot veien, og samtidig by på godsaker både for oss og naboene etter hvert som buskene vokste seg til.

Bærhekken fikk en tøff start. Jeg tenkte ikke på at buskene trenger åpen jord rundt røttene for ikke å bli kvalt av gresset. I tillegg fikk de tøff medfart og flere av dem knakk under snøen både den første og andre vinteren.

I fjor vår ble det endelig tid til å gi bærhekken litt kjærlighet og omsorg. Jeg fjernet alt gress i en god radius ut fra hver busk, klippet dem ganske brutalt for å provosere fram ny vekst og ga hver plante en runde med fersk hagejord iblandet hønsejødsel. Deretter fulgte et lag med barkduk og et tykt dekke med bark.

Resultatet ble en stram og fin avslutning på hagen, og ikke minst fornøyde bærbusker som vokste seg store og flotte i løpet av våren og sommeren.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I juni i fjor så hekken slik ut og var også begynt å fungere som et reelt hinder ut mot veien for husets treåring.

På grunn av den brutale beskjæringen var det ikke alle buskene som bar frukt, men før ferien rakk vi å høste nok til et par flasker med hjemmelaget saft. Jeg må innrømme at jeg var ganske optimistisk med tanke på sommeren 2016 og gledet meg veldig til å høste både rips, solbær og stikkelsbær i mengder.

Bærhekk 13

Bærhekk 14

Så kom høsten.

Vi var klar over at det skulle graves i gata og jeg hadde gjentatte ganger spurt de ansvarlige, både fra kommune og entreprenør, hvorvidt dette ville berøre vår tomt, og spesielt bærhekken, som jeg tross alt har lagt ned ganske mye arbeid i.

Jeg ble beroliget fra flere hold om at jeg skulle få beskjed i god tid, så vi rakk å flytte buskene til et egnet sted. Til slutt kom den enedelige beskjeden om at hekken ikke ville bli berørt.

Her er resten av historien:

Et par av plantene har fått midlertidige hjem, men dessverre alt for sent. Noen ligger begravet i bunnen av den fire meter dype grøfta, mens de få som står igjen har fått stygge skader, greiner revet av og går generelt ikke en lys framtid i møte.

Jeg må innrømme at det gjør vondt i et hagehjerte å se dette, og det er ekstra surt når det kunne vært unngått hvis jeg bare hadde fått et ærlig svar tidlig i høst. Men det er vel ikke annet å gjøre enn å se framover, og håpe at de ansvarlige faktisk holder løftene om å rydde opp etter seg …

One thought on “Historien om en hekk”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s