Category Archives: Bær

Verdens beste saft

Takket være den gode blandingen av regn og sol vi har hatt så langt i sommer er det allerede tid for å høste litt av alt det gode som finnes i hagen.

Jeg har sagt det før, men en av mine største motivasjoner for å dyrke spiselige vekster er å lære snuppa hvor maten kommer fra. Dermed var det en stolt mamma som før helgen kunne observere en ivrig jente på inspeksjonsrunde i hagen. Busker og trær ble grundig studert før hun konkluderte med at nå var det på tide å lage saft.

IMG_20160703_120920

Helgen startet med innhøsting av rips fra den ene busken i bærhekken. Det ble ikke de store mengdene, men heldigvis hadde vi litt av fjorårets ripshøst på lur i fryseren. 1,3 kg bær ble til tre små flasker med frisk og god saft.

IMG_20160702_200522

Det finnes mange måter å lage saft på. Vi bruker saftkoker og er veldig fornøyde med det. Snuppa koser seg med å få være med på å måle opp bær og sukker og helle i kjelen. Så er det bare å vente noen timer, og vips, så har vi ferdig saft.

IMG_20160702_220746

IMG_20160703_143408

I løpet av helgen stakk jeg også en liten tur på rabarbraslang i hagen hos mamma. Egentlig skal jo ikke rabarbraen høstes etter St.Hans, men jeg er ikke så god på å følge den typen regler. Regelen gjelder først og fremst for at planten skal få hvile før neste sesong og at det ikke skal være for mye oxalsyre i stilkene. Jeg holdt meg til de yngste stilkene og vet at det ikke har vært høstet så mye fra planten fra før, så tenker det gikk greit.

Jeg trodde jeg hadde plukket med meg mye, men endte opp med å helle i litt rips sammen med rabarbraen for å få mer saft. De to friske, nesten sure, ingrediensene ga en utrolig god smak når de fikk selskap av litt sukker. Det er bare å få plantet rabarbra her i hagen, for dette er definitivt min nye favorittsaft.

Du trenger forresten ikke skrelle rabarbraen, bare skylle den godt. Det er nemlig i skallet at det meste av fargen sitter.

IMG_20160703_211708

Lurer du på hvordan du lager saft? Her får du min oppskrift

Hjemmelaget saft

Plukk eller kjøp bær av den sorten du ønsker. Det går også fint å blande, de fleste bær smaker godt sammen.

  • Mål opp hvor mye bær du har. I en saftkjele går det ikke så mye av gangen, så jeg pleier å bruke maks 3-4 kg.
  • Mål opp sukker, jeg pleier å bruke 100-200 gram sukker per kg. bær (helt ærlig hender det vel jeg bruker 300 gram per kg. også).
  • Fyll den nederste kjelen på saftkokeren 2/3 full med vann. Mens dette koker opp heller du bær og sukker lagvis i den øverste kjelen. Avslutt med bær på toppen.

Husk for all del å sette klypen på tappeslangen som finnes på den midterste kjelen, ellers kan du få deg en ubehagelig overraskelse.

  • Sett ned varmen og la bær og sukker trekke et par timer før du tapper saften på varme flasker.

Det er viktig at flaskene er helt rene og sterilisert før bruk. Jeg steriliserer flaskene ved å legge rene flasker inn i kald ovn, varme opp til 120 grader, og la dem stå i ovnen en halvtimes tid. Korkene koker jeg noen minutter i en kjele.

Saften er ikke kjempesterk når den er ferdig. Vil du ha den sterkere kan du koke den inn i en ren kjele før du tapper den på flasker. Jeg bruker den som den er og blander ut ca 1/1 før jeg serverer den.

 

Advertisements

Hva nå?

IMG_20160523_111041

Etter snart et år med gravearbeid i gata er endelig bærhekken på plass igjen.

Historien om en hekk

Tre av bærbuskene overlevde utrolig nok den harde medfarten, mens resten er etstattet med nye. Jeg har lagt på duk og bark for å holde ugresset unna, så nå gjenstår det bare å krysse fingrene for at de vokser seg til i løpet av en sommer eller to.

IMG_20160523_110713

De eldste buskene er inne i sin fjerde sesong og kommer for første gang til å gi en skikkelig god bærhøst.

Selv om jeg ikke er overbegeistret for thujahekken mot naboen synes jeg hagen nå har fått en fin innramming.

Spørsmålet er; hva gjør jeg med resten?

IMG_20160523_103032

Skillet mellom parkering og plen er blitt litt rotete etter at asfalten kom på plass. Bærbuskene som ble plantet våren 2013 har ikke akkurat vokst seg til, så noe må uansett gjøres.

Jeg vurderer å flytte buskene helt inntil grusen for så å legge bark rundt, som mot veien. Eventuelt plante helt nye busker for å få et bedre utgangspunkt.

Er det lurt å dekke til grusen, eller vil jeg da ende opp med ugrass her til slutt?

Og skal jeg beholde inngangen til hagen ytterst, slik det er nå, eller flytte den inntil husveggen? Det vil minske sannsynligheten for at ungene løper rett ut i veien, men samtidig blir det vanskelig å få vogn og trillebår over kanten.

IMG_20160523_103558

Jeg blir glad for alle gode råd.

IMG_20160519_164606

Så fort tulipanene er avblomstret setter jeg i gang.

 

Tulipaner i bringebærland

Rundt hjørnet for resten av kjøkkenhagen, midt mellom hegg og syriner, ligger det som skal bli et bringebærland.

IMG_20160509_183429

IMG_20160509_170245

Akkurat nå er det fullt av tulipaner.

Jeg fikk tre fulle kasser med avblomstrede tulipaner fra et hagesenter i fjor sommer. Etter å ha stått mørkt i annekset hele sommeren hadde jeg fortsatt ikke funnet ut hvor jeg skulle sette dem da høsten kom. Så da havnet de like godt i det kommende bringebærlandet. Og får et syn det er blitt!

IMG_20160509_152139

Nå vurderer jeg om de skal få bli i bringebærlandet også til neste vår. Men i år skjer det nemlig noe annet her. Innimellom tulipanhavet står det nemlig nyinnkjøpte bringebærplanter. En lovende start på et bringebærland.

Bare jeg får dem i jorda da …

IMG_20160509_183747

IMG_20160509_182939

IMG_20160509_111449

Smak av sommer

20150705_212448

Ute laver snøen ned, men her inne kan jeg sitte og drømme meg bort til varmere dager. Og om våren 2015 var kald og sein, ble fjorårets bærhøst likevel god. Morelltreet ga bær i mengder og bærhekken bød på både solbær, rips og stikkelsbær.

Her er noe av det vi plukket inn fra hagen.

20150715_153018

20150715_152934

Nå er det meste av bærene kokt og befinner seg på saftflasker i kjelleren. Når vinteren er kald er det deilig å kunne finne fram en smak av sommer og glede seg til neste den kommende hagesesongen.

20150715_115035

Historien om en hekk

Bærhekk 01

Våren 2013 plantet vi diverse bærbusker på grensen av tomta. Tanken var at de skulle danne en tett og fin hekk mot veien, og samtidig by på godsaker både for oss og naboene etter hvert som buskene vokste seg til.

Bærhekken fikk en tøff start. Jeg tenkte ikke på at buskene trenger åpen jord rundt røttene for ikke å bli kvalt av gresset. I tillegg fikk de tøff medfart og flere av dem knakk under snøen både den første og andre vinteren.

I fjor vår ble det endelig tid til å gi bærhekken litt kjærlighet og omsorg. Jeg fjernet alt gress i en god radius ut fra hver busk, klippet dem ganske brutalt for å provosere fram ny vekst og ga hver plante en runde med fersk hagejord iblandet hønsejødsel. Deretter fulgte et lag med barkduk og et tykt dekke med bark.

Resultatet ble en stram og fin avslutning på hagen, og ikke minst fornøyde bærbusker som vokste seg store og flotte i løpet av våren og sommeren.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I juni i fjor så hekken slik ut og var også begynt å fungere som et reelt hinder ut mot veien for husets treåring.

På grunn av den brutale beskjæringen var det ikke alle buskene som bar frukt, men før ferien rakk vi å høste nok til et par flasker med hjemmelaget saft. Jeg må innrømme at jeg var ganske optimistisk med tanke på sommeren 2016 og gledet meg veldig til å høste både rips, solbær og stikkelsbær i mengder.

Bærhekk 13

Bærhekk 14

Så kom høsten.

Vi var klar over at det skulle graves i gata og jeg hadde gjentatte ganger spurt de ansvarlige, både fra kommune og entreprenør, hvorvidt dette ville berøre vår tomt, og spesielt bærhekken, som jeg tross alt har lagt ned ganske mye arbeid i.

Jeg ble beroliget fra flere hold om at jeg skulle få beskjed i god tid, så vi rakk å flytte buskene til et egnet sted. Til slutt kom den enedelige beskjeden om at hekken ikke ville bli berørt.

Her er resten av historien:

Et par av plantene har fått midlertidige hjem, men dessverre alt for sent. Noen ligger begravet i bunnen av den fire meter dype grøfta, mens de få som står igjen har fått stygge skader, greiner revet av og går generelt ikke en lys framtid i møte.

Jeg må innrømme at det gjør vondt i et hagehjerte å se dette, og det er ekstra surt når det kunne vært unngått hvis jeg bare hadde fått et ærlig svar tidlig i høst. Men det er vel ikke annet å gjøre enn å se framover, og håpe at de ansvarlige faktisk holder løftene om å rydde opp etter seg …

Drømmen om et bringebærland

19 Juli

I enden av kjøkkenhagen ligger min favorittplass. Fra tidlig vår til sein høst er det hit jeg tar med meg kaffekoppen når jeg trenger å koble ut resten av verden en stund.

Fra benken under heggen har jeg utsikt over det som skal bli et bringebærland.

20140314_124456

Da vi tok over huset i 2012 var det lite annet enn gress, skvallerkål og gamle byggematerialer mellom vårt anneks og naboens hage. Og snegler, mange av dem.

I fjor vår startet ryddejobben. Etter en skikkelig ryddesjau startet jeg med å legge markduk over hele området.

20140423_153235

Noen trillebårlass med grus seinere sto jeg igjen med et blankt lerret. Naboen kunne fortelle at jernrørene til høyre ble brukt som støtte for bringebærbusker, så da kan de like godt få gjøre sammen nytten igjen.

07 Juni

Planen har hele tiden vært å bygge opp bringebærlandet, både for å hindre ugress i å komme opp og bringebærplantene fra å spre seg for mye. I tillegg til at det forhåpentligvis kan holde sneglene unna.

I mai fikk jeg endelig snekret en karm av diverse materialer vi hadde liggende, deriblant noen gamle terrassebord jeg hadde fått av naboen. Karmen er godt over to meter lang og rommer minst 1000 liter jord, så her bør det bli gode forhold for plantene.

21 Juli

Noen uker seinere var karmen fylt med planter. Ikke bringebær, men tomater og gresskar som sto inne og lengtet etter å komme ut.

27 September

Etter en lang sommer uten særlig stell ble det ikke rare tomathøsten, men gresskaret trivdes i det minste.

36 Oktober

I høst ble karmen fylt av tulipanløk, og en bærbusk som måtte reddes, men jeg har ikke gitt opp. Mellom tulipanradene er det fortsatt plass til bringebærbusker, de ble bare et år forsinket.

Før den tid gleder jeg meg til mange vårlige pauser med kaffe i skyggen av heggen og utsikt til en ryddig hageflekk og et hav av tulipaner!

Kjøkkenhagen 2015

2015 var ikke det året da hagen fikk mest oppmerksomhet. Sommervarmen kom ikke før langt ut i juni og sommeren besto mer av ferie og jobb enn hagesysler. Dessuten har gravearbeid i gata lagt en demper på hagegleden. Det er ikke helt det samme å pusle i hagen til lyden av gravemaskiner og sprengingsarbeid.

Litt hagearbeid er de likevel blitt, og kjøkkenhagen har som vanlig fått mest oppmerksomhet. Å dyrke fram, og ikke minst høste, egne grønnsaker er stas for både store og små. Motivasjonen bak prosjektet er å vekke hageinteressen hos husets yngste, og ikke minst lære bort litt om hvor grønnsakene våre kommer fra.

Tidligere har nok snuppa vært litt liten, men i år har vi virkelig kost oss sammen, med høsting av gulrøtter som sommerens store høydepunkt!

02 Mai

I mai klarte vi ikke vente lenger. Sukkererter, gulrot og reddik ble plantet med stor omhu av små barnehender.

03 Mai

Et gammelt vindu gjorde nytten som skjerming mot kulde og vind, og sørget for at sola fikk ekstra godt tak når den faktisk var framme.

Det blir selvfølgelig ikke mye vann til plantene med et vindu over. Etter hvert ble derfor vinduet vippet opp og ga skjerming kun fra en side, men da hadde det også gjort nytten og beskyttet spirene den første tøffe tiden.

04 Mai

Snuppa har selvfølgelig sin helt egne del av kjøkkenhagen også. I en liten kasse dyrkes det ville jordbær. Disse sprer seg lett, og gir bær fra juni til langt uti oktober.

I karmen ved siden av har vi hagejordbær. Vi startet med noen få planter. Nå fyller de hele karmen og gir en god porsjon bær til frokost hver dag når sommeren er på sitt varmeste.

05 Juni

I juni fikk kjøkkenhagen en strammere innramming. To nye urtebed og en portal av bambus vil forhåpentligvis forsterke følelsen av kjøkkenhagen som et eget hagerom.

06 Juni

Bedene ble fylt med koriander, rosmarin, persille, basilikum, oregano, timian, to slags mynte, karve og kryddersalvie, for å nevne noe.

Drivhuset fikk plasten på, bare for å få den blåst rett av igjen. Til sommeren skal det erstattes av flere pallekarmer.

09 Juni

I juni kunne vi også høste de første reddikene.

10 Juni

Jeg fikk god hjelp til innhøstingen, og selv om yngstemann nektet å smake, var det veldig gøy å se hvor fort reddikene vokste.

11 Juni

Villjordbær

12 Juni

Reddiker

13 Juni

Kryddersalvie

14 Juni

En klar fordel med å ha kjøkkenhagen i pallekarmer er at det blir lettere å holde ugrasset unna. Dessuten klarer hagen seg mer eller mindre på egenhånd i perioder hvor den får lite oppmerksomhet.

De høye kantene hindrer dessuten snegelene fra å komme til. Kombinert med et noenlunde tørt og ryddig område rundt karmene selvfølgelig.

I juli var det urtenes tur til å bli høstet. Mynte og persille ble fryst ned i passelige porsjoner, mens basilikumen fikk selskap av parmesan, mandler og olivenolje i en hjemmelaget pesto.

17 Juli

Korianderen ble høstet før den gikk i blomst. Jeg frøs ned en del, men har lest i ettertid at den ikke tåler å fryses. Posene ligger foreløbig urørt i fryseren, så det gjenstår å se om det stemmer.

18 Juli

Sitteplasser i hagen er noe vi har mange av. Det er deilig å kunne ta med seg kaffekoppen og flytte rundt etter vær og vind.

Rett før ferien fikk kurvstolen fra loppis et strøk maling og ny plassering midt i kjøkkenhagen. Den gamle stubben fikk seg også en runde med malekosten og fungerer perfekt som settbord.

22 August

I august var gleden stor da vi endelig kunne høste de første gulrøttene. Det er lite som er så enkelt å dyrke og gir så god høst som gulrøtter. Det ble bare så altfor få, så til sommeren får vi huske å sette av en hel pallekarm.

25 September

Etter ferien kom vi hjem til dette. En vill og frodig kjøkkenhage med bugnende urtebed ventet, takket være god vanningshjelp.

Garnterassistenten hadde dessuten sørget for å plukke både bær og sukkererter mens vi var vekk, så da føltes det litt bedre å ha reist fra alt de ukene hvor det var mest å høste.

Jeg vet det er mange med kjøkkenhage som velger å holde seg hjemme i sommermånedene, men det blir nok aldri oss. Hagen får klare seg (nesten) selv, så tar vi den som den er når vi kommer tilbake.

26 September

32 September

I urtebedet var det mye som var gått i blomst, til tross for kraftig nedklipping før ferien. Det lover godt for neste sesong at de flerårige urtene fikk vokse seg stor og kraftige før høsten.

33 September

Av ren nysgjerrighet lot jeg noen av reddikene stå etter at de var blitt modne. Resultatet ble masse nye frø som ble høstet sent i september. Hver plante fikk massevis av frøbelger, så egentlig hadde det holdt å la to-tre reddiker stå igjen etter at resten var spist.

Et av fjorårets minst vellykkede innslag var sukkerertene med rosa blomster. Blomstene var flotte, og pyntet opp i hagen til langt ut i oktober.  Selve sukkerertene var derimot så godt som uspiselige. Belgen var treen og seig, mens ertene ikke smakte noe særlig.

Til sommeren får vanlige erteblomster stå for dekorasjonen, mens jeg holder meg til de noe mer kjedelige, men sprø og søte sukkerertene med hvite blomster.

Slik så det ut i kjøkkenhagen i midten av oktober. Faktisk høster jeg fortsatt urter ved behov, mens det meste ellers ligger i dvale og venter på våren.

Hvorvidt det blir mer tid til hagesysler i 2016 gjenstår å se. Vi har nemlig et annet spennende prosjekt på gang. Men litt gulrøtter og reddik skal vi alltids få til, så får heller resten klare seg selv.

Med ønske om et godt nytt hageår!

K