Category Archives: Selvdyrket

Verdens beste saft

Takket være den gode blandingen av regn og sol vi har hatt så langt i sommer er det allerede tid for å høste litt av alt det gode som finnes i hagen.

Jeg har sagt det før, men en av mine største motivasjoner for å dyrke spiselige vekster er å lære snuppa hvor maten kommer fra. Dermed var det en stolt mamma som før helgen kunne observere en ivrig jente på inspeksjonsrunde i hagen. Busker og trær ble grundig studert før hun konkluderte med at nå var det på tide å lage saft.

IMG_20160703_120920

Helgen startet med innhøsting av rips fra den ene busken i bærhekken. Det ble ikke de store mengdene, men heldigvis hadde vi litt av fjorårets ripshøst på lur i fryseren. 1,3 kg bær ble til tre små flasker med frisk og god saft.

IMG_20160702_200522

Det finnes mange måter å lage saft på. Vi bruker saftkoker og er veldig fornøyde med det. Snuppa koser seg med å få være med på å måle opp bær og sukker og helle i kjelen. Så er det bare å vente noen timer, og vips, så har vi ferdig saft.

IMG_20160702_220746

IMG_20160703_143408

I løpet av helgen stakk jeg også en liten tur på rabarbraslang i hagen hos mamma. Egentlig skal jo ikke rabarbraen høstes etter St.Hans, men jeg er ikke så god på å følge den typen regler. Regelen gjelder først og fremst for at planten skal få hvile før neste sesong og at det ikke skal være for mye oxalsyre i stilkene. Jeg holdt meg til de yngste stilkene og vet at det ikke har vært høstet så mye fra planten fra før, så tenker det gikk greit.

Jeg trodde jeg hadde plukket med meg mye, men endte opp med å helle i litt rips sammen med rabarbraen for å få mer saft. De to friske, nesten sure, ingrediensene ga en utrolig god smak når de fikk selskap av litt sukker. Det er bare å få plantet rabarbra her i hagen, for dette er definitivt min nye favorittsaft.

Du trenger forresten ikke skrelle rabarbraen, bare skylle den godt. Det er nemlig i skallet at det meste av fargen sitter.

IMG_20160703_211708

Lurer du på hvordan du lager saft? Her får du min oppskrift

Hjemmelaget saft

Plukk eller kjøp bær av den sorten du ønsker. Det går også fint å blande, de fleste bær smaker godt sammen.

  • Mål opp hvor mye bær du har. I en saftkjele går det ikke så mye av gangen, så jeg pleier å bruke maks 3-4 kg.
  • Mål opp sukker, jeg pleier å bruke 100-200 gram sukker per kg. bær (helt ærlig hender det vel jeg bruker 300 gram per kg. også).
  • Fyll den nederste kjelen på saftkokeren 2/3 full med vann. Mens dette koker opp heller du bær og sukker lagvis i den øverste kjelen. Avslutt med bær på toppen.

Husk for all del å sette klypen på tappeslangen som finnes på den midterste kjelen, ellers kan du få deg en ubehagelig overraskelse.

  • Sett ned varmen og la bær og sukker trekke et par timer før du tapper saften på varme flasker.

Det er viktig at flaskene er helt rene og sterilisert før bruk. Jeg steriliserer flaskene ved å legge rene flasker inn i kald ovn, varme opp til 120 grader, og la dem stå i ovnen en halvtimes tid. Korkene koker jeg noen minutter i en kjele.

Saften er ikke kjempesterk når den er ferdig. Vil du ha den sterkere kan du koke den inn i en ren kjele før du tapper den på flasker. Jeg bruker den som den er og blander ut ca 1/1 før jeg serverer den.

 

Smak av sommer

20150705_212448

Ute laver snøen ned, men her inne kan jeg sitte og drømme meg bort til varmere dager. Og om våren 2015 var kald og sein, ble fjorårets bærhøst likevel god. Morelltreet ga bær i mengder og bærhekken bød på både solbær, rips og stikkelsbær.

Her er noe av det vi plukket inn fra hagen.

20150715_153018

20150715_152934

Nå er det meste av bærene kokt og befinner seg på saftflasker i kjelleren. Når vinteren er kald er det deilig å kunne finne fram en smak av sommer og glede seg til neste den kommende hagesesongen.

20150715_115035

Drømmen om et bringebærland

19 Juli

I enden av kjøkkenhagen ligger min favorittplass. Fra tidlig vår til sein høst er det hit jeg tar med meg kaffekoppen når jeg trenger å koble ut resten av verden en stund.

Fra benken under heggen har jeg utsikt over det som skal bli et bringebærland.

20140314_124456

Da vi tok over huset i 2012 var det lite annet enn gress, skvallerkål og gamle byggematerialer mellom vårt anneks og naboens hage. Og snegler, mange av dem.

I fjor vår startet ryddejobben. Etter en skikkelig ryddesjau startet jeg med å legge markduk over hele området.

20140423_153235

Noen trillebårlass med grus seinere sto jeg igjen med et blankt lerret. Naboen kunne fortelle at jernrørene til høyre ble brukt som støtte for bringebærbusker, så da kan de like godt få gjøre sammen nytten igjen.

07 Juni

Planen har hele tiden vært å bygge opp bringebærlandet, både for å hindre ugress i å komme opp og bringebærplantene fra å spre seg for mye. I tillegg til at det forhåpentligvis kan holde sneglene unna.

I mai fikk jeg endelig snekret en karm av diverse materialer vi hadde liggende, deriblant noen gamle terrassebord jeg hadde fått av naboen. Karmen er godt over to meter lang og rommer minst 1000 liter jord, så her bør det bli gode forhold for plantene.

21 Juli

Noen uker seinere var karmen fylt med planter. Ikke bringebær, men tomater og gresskar som sto inne og lengtet etter å komme ut.

27 September

Etter en lang sommer uten særlig stell ble det ikke rare tomathøsten, men gresskaret trivdes i det minste.

36 Oktober

I høst ble karmen fylt av tulipanløk, og en bærbusk som måtte reddes, men jeg har ikke gitt opp. Mellom tulipanradene er det fortsatt plass til bringebærbusker, de ble bare et år forsinket.

Før den tid gleder jeg meg til mange vårlige pauser med kaffe i skyggen av heggen og utsikt til en ryddig hageflekk og et hav av tulipaner!

Kjøkkenhagen 2015

2015 var ikke det året da hagen fikk mest oppmerksomhet. Sommervarmen kom ikke før langt ut i juni og sommeren besto mer av ferie og jobb enn hagesysler. Dessuten har gravearbeid i gata lagt en demper på hagegleden. Det er ikke helt det samme å pusle i hagen til lyden av gravemaskiner og sprengingsarbeid.

Litt hagearbeid er de likevel blitt, og kjøkkenhagen har som vanlig fått mest oppmerksomhet. Å dyrke fram, og ikke minst høste, egne grønnsaker er stas for både store og små. Motivasjonen bak prosjektet er å vekke hageinteressen hos husets yngste, og ikke minst lære bort litt om hvor grønnsakene våre kommer fra.

Tidligere har nok snuppa vært litt liten, men i år har vi virkelig kost oss sammen, med høsting av gulrøtter som sommerens store høydepunkt!

02 Mai

I mai klarte vi ikke vente lenger. Sukkererter, gulrot og reddik ble plantet med stor omhu av små barnehender.

03 Mai

Et gammelt vindu gjorde nytten som skjerming mot kulde og vind, og sørget for at sola fikk ekstra godt tak når den faktisk var framme.

Det blir selvfølgelig ikke mye vann til plantene med et vindu over. Etter hvert ble derfor vinduet vippet opp og ga skjerming kun fra en side, men da hadde det også gjort nytten og beskyttet spirene den første tøffe tiden.

04 Mai

Snuppa har selvfølgelig sin helt egne del av kjøkkenhagen også. I en liten kasse dyrkes det ville jordbær. Disse sprer seg lett, og gir bær fra juni til langt uti oktober.

I karmen ved siden av har vi hagejordbær. Vi startet med noen få planter. Nå fyller de hele karmen og gir en god porsjon bær til frokost hver dag når sommeren er på sitt varmeste.

05 Juni

I juni fikk kjøkkenhagen en strammere innramming. To nye urtebed og en portal av bambus vil forhåpentligvis forsterke følelsen av kjøkkenhagen som et eget hagerom.

06 Juni

Bedene ble fylt med koriander, rosmarin, persille, basilikum, oregano, timian, to slags mynte, karve og kryddersalvie, for å nevne noe.

Drivhuset fikk plasten på, bare for å få den blåst rett av igjen. Til sommeren skal det erstattes av flere pallekarmer.

09 Juni

I juni kunne vi også høste de første reddikene.

10 Juni

Jeg fikk god hjelp til innhøstingen, og selv om yngstemann nektet å smake, var det veldig gøy å se hvor fort reddikene vokste.

11 Juni

Villjordbær

12 Juni

Reddiker

13 Juni

Kryddersalvie

14 Juni

En klar fordel med å ha kjøkkenhagen i pallekarmer er at det blir lettere å holde ugrasset unna. Dessuten klarer hagen seg mer eller mindre på egenhånd i perioder hvor den får lite oppmerksomhet.

De høye kantene hindrer dessuten snegelene fra å komme til. Kombinert med et noenlunde tørt og ryddig område rundt karmene selvfølgelig.

I juli var det urtenes tur til å bli høstet. Mynte og persille ble fryst ned i passelige porsjoner, mens basilikumen fikk selskap av parmesan, mandler og olivenolje i en hjemmelaget pesto.

17 Juli

Korianderen ble høstet før den gikk i blomst. Jeg frøs ned en del, men har lest i ettertid at den ikke tåler å fryses. Posene ligger foreløbig urørt i fryseren, så det gjenstår å se om det stemmer.

18 Juli

Sitteplasser i hagen er noe vi har mange av. Det er deilig å kunne ta med seg kaffekoppen og flytte rundt etter vær og vind.

Rett før ferien fikk kurvstolen fra loppis et strøk maling og ny plassering midt i kjøkkenhagen. Den gamle stubben fikk seg også en runde med malekosten og fungerer perfekt som settbord.

22 August

I august var gleden stor da vi endelig kunne høste de første gulrøttene. Det er lite som er så enkelt å dyrke og gir så god høst som gulrøtter. Det ble bare så altfor få, så til sommeren får vi huske å sette av en hel pallekarm.

25 September

Etter ferien kom vi hjem til dette. En vill og frodig kjøkkenhage med bugnende urtebed ventet, takket være god vanningshjelp.

Garnterassistenten hadde dessuten sørget for å plukke både bær og sukkererter mens vi var vekk, så da føltes det litt bedre å ha reist fra alt de ukene hvor det var mest å høste.

Jeg vet det er mange med kjøkkenhage som velger å holde seg hjemme i sommermånedene, men det blir nok aldri oss. Hagen får klare seg (nesten) selv, så tar vi den som den er når vi kommer tilbake.

26 September

32 September

I urtebedet var det mye som var gått i blomst, til tross for kraftig nedklipping før ferien. Det lover godt for neste sesong at de flerårige urtene fikk vokse seg stor og kraftige før høsten.

33 September

Av ren nysgjerrighet lot jeg noen av reddikene stå etter at de var blitt modne. Resultatet ble masse nye frø som ble høstet sent i september. Hver plante fikk massevis av frøbelger, så egentlig hadde det holdt å la to-tre reddiker stå igjen etter at resten var spist.

Et av fjorårets minst vellykkede innslag var sukkerertene med rosa blomster. Blomstene var flotte, og pyntet opp i hagen til langt ut i oktober.  Selve sukkerertene var derimot så godt som uspiselige. Belgen var treen og seig, mens ertene ikke smakte noe særlig.

Til sommeren får vanlige erteblomster stå for dekorasjonen, mens jeg holder meg til de noe mer kjedelige, men sprø og søte sukkerertene med hvite blomster.

Slik så det ut i kjøkkenhagen i midten av oktober. Faktisk høster jeg fortsatt urter ved behov, mens det meste ellers ligger i dvale og venter på våren.

Hvorvidt det blir mer tid til hagesysler i 2016 gjenstår å se. Vi har nemlig et annet spennende prosjekt på gang. Men litt gulrøtter og reddik skal vi alltids få til, så får heller resten klare seg selv.

Med ønske om et godt nytt hageår!

K

Hvordan dyrke avokado

20150321_085602

En av mine første innlegg i hagedagboken var “Hvordan dyrke avokado?”. Jeg har tydeligvis ikke vært alene om å lure på dette, for innlegget er bloggens desidert mest leste.

For dem som har funnet innlegget i søken etter hvordan de skal dyrke fram et tre fra en avokadostein må det være en stor skuffelse, selv om det finnes gode tips i kommentarfeltet. Men nå, to år senere har jeg endelig et svar.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter diverse avanserte forsøk, deriblant bløtlegging av steinen før planting og diverse forsøk med eggeglass og tannpirkere, har jeg funnet ut at oppskriften er utrolig enkel.

1. Ta vare på steinen fra en eller flere avokadoer.

2. Fyll en potte med såjord og plant steinen(e) med den tykkeste delen ned og spissen såvidt over jorda. Det er en fordel å gjøre dette så snart som mulig etter at avokadoen er spist, men steinen som hadde tørket et par dager spirte den også, til slutt.

3. Sett potten lyst, hold jorden fuktig og smør deg med tålmodighet.

4. Smør deg med enda litt tålmodighet.

5. Når steinen sprekker opp er det like før du har en liten avokadoplante. Sørg for å vanne med jevne mellomrom, så vil den vokse og trives.

6. Pott om i vanlig plantejord når planten har fått litt størrelse.

Avokado

Når avokadoen først begynner å spire går det ganske fort. Planten over er to uker gammel, og som du ser har den vokst 20-25 cm allerede. Dermed var det heller ikke noe problem at de to andre steinene var langt tregere. Når de først satte i gang gikk det fort og jeg fikk flettet stammene som jeg ville.

Nå gjelder det bare å ta vare på det lille avokadotreet mitt. En gang i framtiden får vi kanskje virkeliggjort drømmen om en vinterhage, og da kan jeg kanskje høste selvdyrket avokado.

Akkurat nå gjør minitreet seg fint på toppen av skjenken. Og jeg er veldig stolt av at jeg endelig fikk det til!

Min beste tomat

20140809_210445

En perletomat handlet i nærmeste matbutikk var fjorårets vinner i kjøkkenhagen.

Den ble kjøpt utelukkende på grunn av utseendet, og skal jeg være helt ærlig var ikke smaken spesielt god. Likevel tok jeg vare på et par av tomatene.

Da våren kom delte jeg disse, skrapet ut frøene og plantet dem i såjord. Og da det endelig var tid for å plukke modne tomater smakte de fantastisk! Faste, søte og utrolig friske og gode!!!

Så gode var de, at dette er et av få bilder som finnes av dem. Det var dessuten bare såvidt jeg fikk tatt vare på noen frø, men noen få fikk jeg holdt av. Frøene skal snart i jorda. Så får vi bare håpe de blir like god i år!

Tilbakeblikk

Endelig nærmer det seg en ny hagesesong. Chili og paprika må tidlig i jorda, skal de rekke å modnes uten drivhus, og da går startskuddet. Snart er vinduskarmene fulle av potter med tomatfrø, urter og annet som skal i kjøkkenhagen. Men først et lite tilbakeblikk.

20140208_122326

For ett års tid siden kom disse dumpende ned i postkassa.

Posen med valmuefrø ble aldri åpnet, så den skal få prøve seg i årets hage. Erteblomstene fikk lite kjærlighet og tørket ut før de fikk vokst seg store. Resten ble mer eller mindre vellykket.

Først ut er “Sweet banana chili”. En skuffelse, for å si det mildt. Mildt er nemlig helt riktig ord å bruke. Ikke at jeg hadde forventet en veldig sterk chili, men litt smak hadde vært fint.

Nå er det godt mulig at frukten rett og slett ble høstet for tidlig. Den ble nemlig fort gul, men var nok ikke helt moden.

20140918_101009

Noen av fruktene fikk henge lenger, og disse ble etter hvert sorte. Sannsynligvis er neste steg den fine, gylne fargen fra frøpakken, men det rakk jeg aldri å finne ut. Sesongen ble rett og slett for kort, til tross for en lang og varm sommer.

20140918_100953

Det nærmeste jeg kom moden chili var disse. Utrolig nok samme type, til tross for en litt snodig form. Noe ble likevel ikke helt som det skulle, for smaken uteble fullstendig.

Jeg har fortsatt noen frø igjen, så de får en ny sjanse i sommer.

Neste ut er “Sungold”, en cherrytomat som kommer i både gult og rødt. Skuffelsen var stor da frøene kom i posten og jeg hadde fått den røde varianten. Dermed ble gleden desto større etter hvert som tomaten modnet og de viste seg å være gule likevel.

DSCF3560

Og for en smak!

20140917_104611

20140810_091103

Dette var definitivt en av sommerens favoritter. Søt, fast og utrolig frisk. Så selv om den måtte se seg slått av perletomatene jeg dyrket fra helt vanlige butikktomater kommer den definitivt tilbake denne sesongen.

20140917_102306

20140917_104423

20140917_104645

20140810_091228 - Kopi

Fjorårets mest eksotiske innslag var tomatilloen. Den ble kjøpt kun fordi den så spennende ut, men viste seg å være en gledelig overraskelse.

Den startet som en sped liten plante og jeg trodde egentlig ikke den ville klare seg, men så fort den kom ut i hagen viste det seg at jeg tok grundig feil! Plantene vokste til enorme monstre og tok fullstendig over en hel pallekarm.

DSCF3578

Tro det eller ei, men dette er bare begynnelsen. Jeg tyvet til å begynne med, men ga etter hvert opp og lot dem vokse som de ville.

De to plantene gav enormt med frukter. Etter å ha googlet litt havnet de i salsa, salater og som innslag i guacamole. Ikke så rart, da de er mest vanlig i Mexico. Smaken er frisk og litt syrlig og de smaker godt naturell, men det ble likevel litt for spesielt for meg.

Siste rest av tomatilloene havnet i en marmelade sammen med chili, sitron og mengder av sukker og syltesukker.

DSCF4437

DSCF3565

DSCF3563

20140922_102945

En vinner på smaksfronten, men ikke nødvendigvis i hagen. Til det tar den dessverre opp altfor mye plass. Så spørs det om ikke fristelsen blir for stor likevel …

Sist ut er en ringblomst med mørkt senter. De ble plantet sammen med solsikker mot naboens hekk og lyste opp bakhagen langt utover høsten.

DSCF3497

Blomstene blei bare finere med rufsete kanter og sterkere farger, til de plutselig visnet.

20141121_100505

20141013_102929

20141013_102816

20141013_102911

Her ble det massevis av frø, så disse vil nok dukke opp flere steder i løpet av sommeren.