Tag Archives: Før og etter

Fire år

2012

DSCF5211

2013

Plen bak huset 25 mai 2013

2014

To år med hus

2015

20150609_125906

2016

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fire år er gått siden vi overtok hus og hage her i Porsgrunn. Siden i fjor er det ikke skjedd så mye her i bakhagen. Bærhekken har vært rasert og plantet på nytt, den skimtes såvidt bak trampolina. Ellers har jeg beskjært morelltreet, mens klokkebusken fortsatt ikke er flyttet. Og så har thujahekken vokst seg enda litt høyere inn mot naboen.

Epletreet vi plantet i fjor begynner å stå i veien når jeg prøver å ta bilde, dermed har jeg tenkt å forandre litt på perspektivet. Bildet under viser uansett bedre hvordan det egentlig ser ut her.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Med ryggen mot trampolina ser det slik ut. Syrinene vi har plantet mot naboens garasje må fortsatt vokse seg til, men årets tette bladverk tyder på at de har slått røtter og trives der de står. Håpet er at de skal vokse seg såpass høye og tette at vi får noe annet å se på enn en massiv garasjevegg når vi sitter på verandaen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og lurer du på hvordan det så ut da vi overtok? Byggeplass bak morelltreet, en jordhaug rett foran verandaen og jungel rundt tørkestativet var noe av det som var her før nabohuset kom på plass og hagen fikk den innrammingen den har nå.

Litt har jo hendt på fire år.

Hva nå?

IMG_20160523_111041

Etter snart et år med gravearbeid i gata er endelig bærhekken på plass igjen.

Historien om en hekk

Tre av bærbuskene overlevde utrolig nok den harde medfarten, mens resten er etstattet med nye. Jeg har lagt på duk og bark for å holde ugresset unna, så nå gjenstår det bare å krysse fingrene for at de vokser seg til i løpet av en sommer eller to.

IMG_20160523_110713

De eldste buskene er inne i sin fjerde sesong og kommer for første gang til å gi en skikkelig god bærhøst.

Selv om jeg ikke er overbegeistret for thujahekken mot naboen synes jeg hagen nå har fått en fin innramming.

Spørsmålet er; hva gjør jeg med resten?

IMG_20160523_103032

Skillet mellom parkering og plen er blitt litt rotete etter at asfalten kom på plass. Bærbuskene som ble plantet våren 2013 har ikke akkurat vokst seg til, så noe må uansett gjøres.

Jeg vurderer å flytte buskene helt inntil grusen for så å legge bark rundt, som mot veien. Eventuelt plante helt nye busker for å få et bedre utgangspunkt.

Er det lurt å dekke til grusen, eller vil jeg da ende opp med ugrass her til slutt?

Og skal jeg beholde inngangen til hagen ytterst, slik det er nå, eller flytte den inntil husveggen? Det vil minske sannsynligheten for at ungene løper rett ut i veien, men samtidig blir det vanskelig å få vogn og trillebår over kanten.

IMG_20160523_103558

Jeg blir glad for alle gode råd.

IMG_20160519_164606

Så fort tulipanene er avblomstret setter jeg i gang.

 

Historien om en hekk

Bærhekk 01

Våren 2013 plantet vi diverse bærbusker på grensen av tomta. Tanken var at de skulle danne en tett og fin hekk mot veien, og samtidig by på godsaker både for oss og naboene etter hvert som buskene vokste seg til.

Bærhekken fikk en tøff start. Jeg tenkte ikke på at buskene trenger åpen jord rundt røttene for ikke å bli kvalt av gresset. I tillegg fikk de tøff medfart og flere av dem knakk under snøen både den første og andre vinteren.

I fjor vår ble det endelig tid til å gi bærhekken litt kjærlighet og omsorg. Jeg fjernet alt gress i en god radius ut fra hver busk, klippet dem ganske brutalt for å provosere fram ny vekst og ga hver plante en runde med fersk hagejord iblandet hønsejødsel. Deretter fulgte et lag med barkduk og et tykt dekke med bark.

Resultatet ble en stram og fin avslutning på hagen, og ikke minst fornøyde bærbusker som vokste seg store og flotte i løpet av våren og sommeren.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I juni i fjor så hekken slik ut og var også begynt å fungere som et reelt hinder ut mot veien for husets treåring.

På grunn av den brutale beskjæringen var det ikke alle buskene som bar frukt, men før ferien rakk vi å høste nok til et par flasker med hjemmelaget saft. Jeg må innrømme at jeg var ganske optimistisk med tanke på sommeren 2016 og gledet meg veldig til å høste både rips, solbær og stikkelsbær i mengder.

Bærhekk 13

Bærhekk 14

Så kom høsten.

Vi var klar over at det skulle graves i gata og jeg hadde gjentatte ganger spurt de ansvarlige, både fra kommune og entreprenør, hvorvidt dette ville berøre vår tomt, og spesielt bærhekken, som jeg tross alt har lagt ned ganske mye arbeid i.

Jeg ble beroliget fra flere hold om at jeg skulle få beskjed i god tid, så vi rakk å flytte buskene til et egnet sted. Til slutt kom den enedelige beskjeden om at hekken ikke ville bli berørt.

Her er resten av historien:

Et par av plantene har fått midlertidige hjem, men dessverre alt for sent. Noen ligger begravet i bunnen av den fire meter dype grøfta, mens de få som står igjen har fått stygge skader, greiner revet av og går generelt ikke en lys framtid i møte.

Jeg må innrømme at det gjør vondt i et hagehjerte å se dette, og det er ekstra surt når det kunne vært unngått hvis jeg bare hadde fått et ærlig svar tidlig i høst. Men det er vel ikke annet å gjøre enn å se framover, og håpe at de ansvarlige faktisk holder løftene om å rydde opp etter seg …

Tre år

2012

DSCF5211

2013

Plen bak huset 25 mai 2013

2014

To år med hus

2015

20150609_125906

Nå har vi bodd her i tre år. Huset og hagen kjennes “vårt” nå. Etter at vi fikk åpnet opp til verandaen har vi begynt å bruke både den og bakhagen mye mer enn før.

Den største forandringen er ellers et nytt epletre som såvidt kan skimtes foran til høyre. Og så har hekken mot naboen vokst seg til, så både de og vi får mer privatliv, samtidig som det er lett å slå av en prat “over hekken”.

Bambuspinnen markerer hvor jeg har tenkt å flytte busken som står under morelltreet. Med ny plassering vil den komme mer til sin rett, samtidig som det blir lettere å plukke moreller.

Et prosjekt for 2016 der altså.

Drømmen om et bringebærland

19 Juli

I enden av kjøkkenhagen ligger min favorittplass. Fra tidlig vår til sein høst er det hit jeg tar med meg kaffekoppen når jeg trenger å koble ut resten av verden en stund.

Fra benken under heggen har jeg utsikt over det som skal bli et bringebærland.

20140314_124456

Da vi tok over huset i 2012 var det lite annet enn gress, skvallerkål og gamle byggematerialer mellom vårt anneks og naboens hage. Og snegler, mange av dem.

I fjor vår startet ryddejobben. Etter en skikkelig ryddesjau startet jeg med å legge markduk over hele området.

20140423_153235

Noen trillebårlass med grus seinere sto jeg igjen med et blankt lerret. Naboen kunne fortelle at jernrørene til høyre ble brukt som støtte for bringebærbusker, så da kan de like godt få gjøre sammen nytten igjen.

07 Juni

Planen har hele tiden vært å bygge opp bringebærlandet, både for å hindre ugress i å komme opp og bringebærplantene fra å spre seg for mye. I tillegg til at det forhåpentligvis kan holde sneglene unna.

I mai fikk jeg endelig snekret en karm av diverse materialer vi hadde liggende, deriblant noen gamle terrassebord jeg hadde fått av naboen. Karmen er godt over to meter lang og rommer minst 1000 liter jord, så her bør det bli gode forhold for plantene.

21 Juli

Noen uker seinere var karmen fylt med planter. Ikke bringebær, men tomater og gresskar som sto inne og lengtet etter å komme ut.

27 September

Etter en lang sommer uten særlig stell ble det ikke rare tomathøsten, men gresskaret trivdes i det minste.

36 Oktober

I høst ble karmen fylt av tulipanløk, og en bærbusk som måtte reddes, men jeg har ikke gitt opp. Mellom tulipanradene er det fortsatt plass til bringebærbusker, de ble bare et år forsinket.

Før den tid gleder jeg meg til mange vårlige pauser med kaffe i skyggen av heggen og utsikt til en ryddig hageflekk og et hav av tulipaner!

Rhododendron-redning

DSCF9535

Da vi overtok huset og hagen i 2012 var noe av det første jeg la merke til en rhododendron som lå slengt i en haug med hageavfall.

Den flotte gamle busken fikk en brutal redning, den ble plantet med gravemaskin og måtte klare seg gjennom en knallhard og lang vinter. Utrolig nok så den slik ut allerede sommeren 2013.

Jeg har i grunn tenkt at den fortsatt er litt puslete og trenger å komme seg, men et tilbakeblikk viser at det har skjedd ting likevel. Slik så den nemlig ut nå i sommer:

Rhododendron 2015

Det er vel dette som kalles lønn for strevet.