Tag Archives: Staudebedet

Staudebedet – før og etter

DSCF5195 (2)

Sommeren 2012 så staudebedet slik ut.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå, snart tre år etter, ser det slik ut. Endelig er hele bedet fornyet. I den “nyeste” delen skjer fortsatt det meste under jorden, men bare vent. Her er det både stokkroser, akeleier og annet snadder som bare venter på å sprette opp og fylle tomrommene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Strategien er å fylle bedet med stauder som sprer seg lett, og samtidig holder hverandre i sjakk. Så langt ser det ut til å fungere. Så får jeg heller fylle på med litt sommerblomster mens staudene vokser seg til.

Rundtur i hagen

Plutselig kom sommeren. Nå går det fort framover, så jeg tok med kameraet på en runde i hagen for å dokumentere hvordan det ser ut like før den virkelig våkner fra vinterdvalen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Julerosene fra helgens hagemesse er kommet seg i jorda og fyller opp i den siste biten av staudebedet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stemorsblomstene begynner å komme seg etter at rådyrene holdt buffet her i påska.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tulipanene som overlevde rådyrfesten gjør seg klar til å springe ut. Disse kommer fra løk som ble hentet i Brekkeparken i mai i fjor. I overgangen mellom vår- og sommerblomster lar de publikum drive med selvplukk i enkelte blomsterbed. Perfekt for hagefolk som meg. Jeg elsker planter med en historie.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En av fjorårets nykommere, peonen, ser ut til å trives. Om den har lyst til å blomstre gjenstår å se. Peoner har en tendens til å furte noen år før de slår seg til ro.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Staudebedet begynner å bli klart. Tre år etter at vi overtok er grass og skvallerkål erstattet med diverse vårblomster og stauder som blomstrer gjennom hele sesongen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Scillaen ser ut til å trives. Det er langt igjen før jeg nærmer meg det blå teppet jeg drømmer om, men de er i ferd med å spre seg i den “nye” delen av hagen, noe jeg tar som et godt tegn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Påskeliljene dukker opp her og der. De fleste av disse er kjøpt på våren og deretter plantet ut etter blomstring. Det hender jeg glemmer hvor jeg har satt dem, så her får jeg meg stadig noen hyggelige overraskelser.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Knoppene på rhododendronen er klare til å springe ut og farge hagen rosa.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nok en liten overraskelse. Jeg hadde visst satt ned noen påskeliljeløk ved bærhekken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Apropos bærhekken ser den endelig ut til å komme seg. Etter en nokså brutal runde med rosesaksa håper jeg resten av bærbuskene følger etter solbærbusken i bakgrunnen og skyter i været.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kanskje blir det ripsgele til høsten?

Gleder du deg like mye til våren som meg finner du mengder av inspirasjon i ukens “blommig fredag”.

Ny favoritt: Prakthumleblom

Jeg har fått en ny favorittstaude. Prakthumleblom, eller Geum coccineum, som den heter på latin.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke tenkte mye om den da jeg plukket den med fra svigermors blomsterbed. Men hun sa den var fin, og jeg trengte noe å fylle staudebedet med, så da fikk den bli med på lasset.

I fjor gjorde den ikke mye ut av seg, men i år slo den bokstavelig talt ut i full blomst! Det er tydelig at den trives der den står, i avdelingen for oransje, gule og guloransje stauder.

20140527_111400

20140527_111317

Se så nydelig den står mot de seine tulipanene! Jeg liker så godt hvordan de skjøre små blomstene liksom svever over bladverket.

Det er helt utrolig hvordan staudene vokser seg fra ingenting til store, flotte planter i løpet av noen få vårmåneder. I mars skimtet jeg såvidt tegn til liv i jordskorpa, og allerede tidlig i mai kom de første knoppene.

Nå er dessverre blomstringen over for i år, men bladverket gjør seg godt som bakgrunn for andre blomster, og det holder seg fint til langt utpå høsten.

Som alle andre stauder i mitt regnbuebed sprer den seg, men dette er en av dem som går greit å kontrollere. Bor du i nærheten og ønsker deg denne i hagen er det bare å stikke innom, så fikser vi det.

Og du, humlene syns også at dette er snadder.

Sommerforberedelser

georgine hvitGeorgine sort

Georginer (eller Dahlia) har jeg aldri testet før. Det vil si, jeg har kjøpt dem store og flotte i blomst, men aldri drevet dem sjøl. Men nå har jeg handlet to nydelige sorter og satt dem i potter på planterommet, så får vi se …

sort solhatt ranunkel oransje

Med det samme fikk jeg plantet en sort solhatt og noen oransje ranunkler. Ranunklene har ligget en stund, så det spørs hvordan det blir med dem, men solhatten var allerede begynt å spire. Den skal jo også få lov å bli boende i bedet når den først kommer dit.

En inntørket georgineknoll fra 2012 fikk også en sjanse. Den har jeg virkelig ikke trua på, men jeg kan jo ikke bare kaste den, sånn uten videre …

Så får vi se da. Det fine med planter er jo at fasitsvaret kommer ganske raskt. Innen sommeren har jeg enten flotte blomster, eller ingenting.

Spennende er det uansett!

Staudebedet 2013

Mellom huset og annekset ligger et lite tun. Det består av en hellelagt plass omgitt av anneks, hekk mot veien, hus og et stort og dypt blomsterbed.

Da vi overtok var bedet fullstendig overgrodd. Grass og skvallerkål hadde overtatt, i tillegg til solbrud, liljekonvall og en og annen akeleie.

DSCF5195 (2)

2. juni 2012. Dagen da vi overtok huset.

Her har jeg bestemt meg for å anlegge et bed med stauder som sprer seg raskt, så de blir stående tett og det blir minst mulig ugress.

Regnbuebedet kaller jeg det, siden blomstene er sortert etter farge. Det går fra blå via rød/rosa og oransje til gul i den delen som er klar, videre til grønt og hvitt i den delen som fortsatt venter på å bli tatt tak i.

Til venstre for midten har jeg planer om å plante en magnolia. Planen er at den etter hvert vil bli et flott tuntre som pynter opp med nydelig blomstring på våren, for så å gi etterlengtet skygge til kjøkken og stue når sommeren er på sitt varmeste.

Fortsatt gjenstår mye jobb, men slik var sesongen 2013 i staudebedet:

Staudebed 01

30. mai. Det første vi gjorde var å klippe ned alt ugress, rake bort gamle rester og snu jorden i et forsøk på å kvele noe av veksten til jeg fikk tid til å gå i gang.

Videre tok jeg for meg hver jordklump, ristet av mest mulig jord og fjernet delene med grass på.

Til slutt ble jorden silt, røttene luket bort og bedet fylt opp med ny jord.

20130618_221911

18. juni. Plantene er kommet på plass i det nypreparerte bedet.

Nærmest den blå delen med Aghapantus, Valurt, ridderspore, fiol og en siste sort jeg ikke vet navnet på som er hentet i svigermors hage.

I midten har de røde blomstene fått plass. Her har jeg plantet en nydelig, vinrød stokkrose, en dyprosa peon, tusenfryd, solhatt og kjempevalmuer.

Deretter kommer noen nydelige oransje liljer etterfulgt av to gule sorter, alle hentet i svigermors hage, i tillegg til en liten tue av solbruden som allerede fantes i bedet.

Siden det blir litt puslete før staudene får etablert seg spedde jeg på med solsikker og valmuepeoner bak i bedet og kosmos (pyntekorg) litt innimellom.

Staudebed 04

14. juli. Solsikker og peonvalmuer blomstrer og pynter opp bakerst i bedet. Aghapantusen flotter seg, tusenfryd og gule småblomster koser seg i front og kosmosen er begynt å bli såpass stor at jeg måtte fjerne noen av dem før de tok knekken på hverandre.

Staudebed 07

27. juli. De fleste peonvalmuene har blomstret ferdig og dannet frøstander. De av solsikkene som har begynt å visne er i ferd med å få nye skudd. De oransje liljene blomstrer, men drukner i kosmosen.

Staudebed 08

11. august. Bedet bugner! Kosmosen har tatt fullstendig over, men det gjør ikke noe når det ser så flott ut! Innimellom ser man såvidt et par gule innslag og noen blomstrende liljer. Stokkrosene har sprunget ut og avslørt sin vinrøde farge og solsikkene flotter seg fortsatt. Agapanthusen henter opp blåfargen fra klematisen som blomstrer på leveggen ved den lune kroken i bakgrunnen.

Staudebed 09

3. september. Kosmosen flotter seg fortsatt. Bedet bugner over av et blomsterflor som bare må nytes. Etter den laaaaaange vinteren trengte vi en så lang og solrik høst.

Staudebed 11

6. oktober. På tide med høstopprydding. Det var nesten ille å røske opp kosmosen, som fortsatt blomstret, men løken fra Amsterdam måtte i jorda hvis jeg skulle ha noe håp om at den ville overleve.

Frø er sikret fra både valmuer, kosmos, solsikker og stokkroser.

Staudebed 12

6. oktober. Sesongen er over og løken fra blomstermarkedet i Amsterdam går i jorda, sammen med en gul stokkrose naboen ville kvitte seg med.

Løken ble dessverre liggende i plastpose etter at vi kom hjem, og var begynt å mugne. Heldigvis oppdaget jeg det, og hele sommeren har den ligget mørkt og tørt i håp om at den kunne reddes.

Jeg tok sjansen på å sette all løken, selv om noen av dem så skadet ut fortsatt. Og selvfølgelig er også løken satt etter farge. Sorte og blå tulipaner etterfulgt av røde og rosa, med de gule og oransje til slutt.

Dermed var hagesesongen 2013 avsluttet. Kort oppsumert har jeg lært at sommerblomster tar mer plass en man tror. Kjempevalmuene og solhatten blomstret aldri, men jeg håper de kommer i løpet av 2014. Peonen ville heller ikke blomstre, men de trenger litt tid for å få etablert seg, så den kommer nok etter hvert.

I 2014 skal resten av staudebedet til pers. Det blir nye stauder, og jeg har allerede frøsådd kosmos, selv om det blir færre planter enn i fjor.

En liten runde i hagen avslørte at tulipanene allerede er på god vei opp, så da er det vel bare å glede seg til startskuddet går for årets sesong. Jeg er klar!

Staudebedet før og nå

20130618_221911

Sånn så det ut i staudebedet i går kveld.

DSCF5195 (2)

Og her er det samme bedet for et år siden.

Mange timer med hardt arbeid ligger bak forandringen. Jeg har vendt topplaget, deretter gravd det bort, silt jorda, plukket bort de røttene som gikk gjennom sila, fylt på med ny jord og gjødsel…

Plantene er hentet litt her og der. Noen er kjøpt, noen er dyrket fram i vinduskarmen, noen er hentet i hagen til svigermor og noen er hentet rundt på tomta. Til sammen tror jeg det blir en god miks.

Det blir utrolig spennende å følge med utover sommeren. Jeg ser for meg at plantene skal vokse seg store og fylle bedet om ikke altfor lenge. Fasiten får jeg til høsten.

Det spirer

Solsikke

Nå spirer og gror det i vinduskarmen. Frøene jeg sådde for en ukes tid siden er allerede godt oppe av jorda.

Jeg er nok ikke helt rutinert på å så i torvbrikker, for de fleste spriker litt og har røttene mer oppå enn i jorda, men jeg krysser fingrene for at det skal gå bra. Solsikken på bildet over ser hvert fall ut til å trives.

Ikke har jeg plast over heller. Jeg la plast over fatet de første 5-6 dagene, men etter at noen av plantene viste tegn til å mugne har jeg fjernet den og satser heller på hyppig dusjing med sprayflaske.

FrøposeneSå langt har jeg sådd pyntekorg, solhatt, chilli, valmuer og solsikker. Jeg er litt tidlig ute med valmuer og solsikker, men så har jeg aldri vært spesielt tålmodig om våren.

De tre andre sortene kan såes inne fra mars, så heeelt i slutten av februar er vel ikke så verst. Da har jeg forhåpentligvis både pyntekorg og solhatt i rosa til staudebedet når det er klart for planting.

Chillien skal få bo i vinduskarmen, for noe drivhus har jeg ikke. I hvert fall ikke enda.

Solhatt

Her er solhatten på dag 7. I dag er den faktisk kommet enda lenger.

Pyntekorg

Pyntekorgen var den første som spirte. Den er blitt skikkelig stor. Men kanskje litt spinkel?

Krysser fingrene for at de små spirene vokser seg skikkelig store og fine, og ikke lider samme skjebne som det meste annet jeg har sådd.

Tar gjerne i mot gode råd for hvordan jeg skal drive disse framover, for jeg er nok ikke den beste til å gi plantene en god start. Men en gang må jo bli den første…