Jeg har fått en ny favorittstaude. Prakthumleblom, eller Geum coccineum, som den heter på latin.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke tenkte mye om den da jeg plukket den med fra svigermors blomsterbed. Men hun sa den var fin, og jeg trengte noe å fylle staudebedet med, så da fikk den bli med på lasset.
I fjor gjorde den ikke mye ut av seg, men i år slo den bokstavelig talt ut i full blomst! Det er tydelig at den trives der den står, i avdelingen for oransje, gule og guloransje stauder.
Se så nydelig den står mot de seine tulipanene! Jeg liker så godt hvordan de skjøre små blomstene liksom svever over bladverket.
Det er helt utrolig hvordan staudene vokser seg fra ingenting til store, flotte planter i løpet av noen få vårmåneder. I mars skimtet jeg såvidt tegn til liv i jordskorpa, og allerede tidlig i mai kom de første knoppene.
Nå er dessverre blomstringen over for i år, men bladverket gjør seg godt som bakgrunn for andre blomster, og det holder seg fint til langt utpå høsten.
Som alle andre stauder i mitt regnbuebed sprer den seg, men dette er en av dem som går greit å kontrollere. Bor du i nærheten og ønsker deg denne i hagen er det bare å stikke innom, så fikser vi det.
Og du, humlene syns også at dette er snadder.