Verdens beste saft

Takket være den gode blandingen av regn og sol vi har hatt så langt i sommer er det allerede tid for å høste litt av alt det gode som finnes i hagen.

Jeg har sagt det før, men en av mine største motivasjoner for å dyrke spiselige vekster er å lære snuppa hvor maten kommer fra. Dermed var det en stolt mamma som før helgen kunne observere en ivrig jente på inspeksjonsrunde i hagen. Busker og trær ble grundig studert før hun konkluderte med at nå var det på tide å lage saft.

Helgen startet med innhøsting av rips fra den ene busken i bærhekken. Det ble ikke de store mengdene, men heldigvis hadde vi litt av fjorårets ripshøst på lur i fryseren. 1,3 kg bær ble til tre små flasker med frisk og god saft.

Det finnes mange måter å lage saft på. Vi bruker saftkoker og er veldig fornøyde med det. Snuppa koser seg med å få være med på å måle opp bær og sukker og helle i kjelen. Så er det bare å vente noen timer, og vips, så har vi ferdig saft.

I løpet av helgen stakk jeg også en liten tur på rabarbraslang i hagen hos mamma. Egentlig skal jo ikke rabarbraen høstes etter St.Hans, men jeg er ikke så god på å følge den typen regler. Regelen gjelder først og fremst for at planten skal få hvile før neste sesong og at det ikke skal være for mye oxalsyre i stilkene. Jeg holdt meg til de yngste stilkene og vet at det ikke har vært høstet så mye fra planten fra før, så tenker det gikk greit.

Jeg trodde jeg hadde plukket med meg mye, men endte opp med å helle i litt rips sammen med rabarbraen for å få mer saft. De to friske, nesten sure, ingrediensene ga en utrolig god smak når de fikk selskap av litt sukker. Det er bare å få plantet rabarbra her i hagen, for dette er definitivt min nye favorittsaft.

Du trenger forresten ikke skrelle rabarbraen, bare skylle den godt. Det er nemlig i skallet at det meste av fargen sitter.

Lurer du på hvordan du lager saft? Her får du min oppskrift

Hjemmelaget saft

Plukk eller kjøp bær av den sorten du ønsker. Det går også fint å blande, de fleste bær smaker godt sammen.

• Mål opp hvor mye bær du har. I en saftkjele går det ikke så mye av gangen, så jeg pleier å bruke maks 3-4 kg.
• Mål opp sukker, jeg pleier å bruke 100-200 gram sukker per kg. bær (helt ærlig hender det vel jeg bruker 300 gram per kg. også).
• Fyll den nederste kjelen på saftkokeren 2/3 full med vann. Mens dette koker opp heller du bær og sukker lagvis i den øverste kjelen. Avslutt med bær på toppen.

Husk for all del å sette klypen på tappeslangen som finnes på den midterste kjelen, ellers kan du få deg en ubehagelig overraskelse.

• Sett ned varmen og la bær og sukker trekke et par timer før du tapper saften på varme flasker.

Det er viktig at flaskene er helt rene og sterilisert før bruk. Jeg steriliserer flaskene ved å legge rene flasker inn i kald ovn, varme opp til 120 grader, og la dem stå i ovnen en halvtimes tid. Korkene koker jeg noen minutter i en kjele.

Saften er ikke kjempesterk når den er ferdig. Vil du ha den sterkere kan du koke den inn i en ren kjele før du tapper den på flasker. Jeg bruker den som den er og blander ut ca 1/1 før jeg serverer den.

 

Hva nå?

Etter snart et år med gravearbeid i gata er endelig bærhekken på plass igjen.

Historien om en hekk

Tre av bærbuskene overlevde utrolig nok den harde medfarten, mens resten er etstattet med nye. Jeg har lagt på duk og bark for å holde ugresset unna, så nå gjenstår det bare å krysse fingrene for at de vokser seg til i løpet av en sommer eller to.

De eldste buskene er inne i sin fjerde sesong og kommer for første gang til å gi en skikkelig god bærhøst.

Selv om jeg ikke er overbegeistret for thujahekken mot naboen synes jeg hagen nå har fått en fin innramming.

Spørsmålet er; hva gjør jeg med resten?

Skillet mellom parkering og plen er blitt litt rotete etter at asfalten kom på plass. Bærbuskene som ble plantet våren 2013 har ikke akkurat vokst seg til, så noe må uansett gjøres.

Jeg vurderer å flytte buskene helt inntil grusen for så å legge bark rundt, som mot veien. Eventuelt plante helt nye busker for å få et bedre utgangspunkt.

Er det lurt å dekke til grusen, eller vil jeg da ende opp med ugrass her til slutt?

Og skal jeg beholde inngangen til hagen ytterst, slik det er nå, eller flytte den inntil husveggen? Det vil minske sannsynligheten for at ungene løper rett ut i veien, men samtidig blir det vanskelig å få vogn og trillebår over kanten.

Jeg blir glad for alle gode råd.

Så fort tulipanene er avblomstret setter jeg i gang.

 

Tulipaner i bringebærland

Rundt hjørnet for resten av kjøkkenhagen, midt mellom hegg og syriner, ligger det som skal bli et bringebærland.

Akkurat nå er det fullt av tulipaner.

Jeg fikk tre fulle kasser med avblomstrede tulipaner fra et hagesenter i fjor sommer. Etter å ha stått mørkt i annekset hele sommeren hadde jeg fortsatt ikke funnet ut hvor jeg skulle sette dem da høsten kom. Så da havnet de like godt i det kommende bringebærlandet. Og får et syn det er blitt!

Nå vurderer jeg om de skal få bli i bringebærlandet også til neste vår. Men i år skjer det nemlig noe annet her. Innimellom tulipanhavet står det nemlig nyinnkjøpte bringebærplanter. En lovende start på et bringebærland.

Bare jeg får dem i jorda da …

Smak av sommer

Ute laver snøen ned, men her inne kan jeg sitte og drømme meg bort til varmere dager. Og om våren 2015 var kald og sein, ble fjorårets bærhøst likevel god. Morelltreet ga bær i mengder og bærhekken bød på både solbær, rips og stikkelsbær.

Her er noe av det vi plukket inn fra hagen.

Nå er det meste av bærene kokt og befinner seg på saftflasker i kjelleren. Når vinteren er kald er det deilig å kunne finne fram en smak av sommer og glede seg til neste den kommende hagesesongen.

Historien om en hekk

Våren 2013 plantet vi diverse bærbusker på grensen av tomta. Tanken var at de skulle danne en tett og fin hekk mot veien, og samtidig by på godsaker både for oss og naboene etter hvert som buskene vokste seg til.

Bærhekken fikk en tøff start. Jeg tenkte ikke på at buskene trenger åpen jord rundt røttene for ikke å bli kvalt av gresset. I tillegg fikk de tøff medfart og flere av dem knakk under snøen både den første og andre vinteren.

I fjor vår ble det endelig tid til å gi bærhekken litt kjærlighet og omsorg. Jeg fjernet alt gress i en god radius ut fra hver busk, klippet dem ganske brutalt for å provosere fram ny vekst og ga hver plante en runde med fersk hagejord iblandet hønsejødsel. Deretter fulgte et lag med barkduk og et tykt dekke med bark.

Resultatet ble en stram og fin avslutning på hagen, og ikke minst fornøyde bærbusker som vokste seg store og flotte i løpet av våren og sommeren.

I juni i fjor så hekken slik ut og var også begynt å fungere som et reelt hinder ut mot veien for husets treåring.

På grunn av den brutale beskjæringen var det ikke alle buskene som bar frukt, men før ferien rakk vi å høste nok til et par flasker med hjemmelaget saft. Jeg må innrømme at jeg var ganske optimistisk med tanke på sommeren 2016 og gledet meg veldig til å høste både rips, solbær og stikkelsbær i mengder.

Så kom høsten.

Vi var klar over at det skulle graves i gata og jeg hadde gjentatte ganger spurt de ansvarlige, både fra kommune og entreprenør, hvorvidt dette ville berøre vår tomt, og spesielt bærhekken, som jeg tross alt har lagt ned ganske mye arbeid i.

Jeg ble beroliget fra flere hold om at jeg skulle få beskjed i god tid, så vi rakk å flytte buskene til et egnet sted. Til slutt kom den enedelige beskjeden om at hekken ikke ville bli berørt.

Her er resten av historien:

Et par av plantene har fått midlertidige hjem, men dessverre alt for sent. Noen ligger begravet i bunnen av den fire meter dype grøfta, mens de få som står igjen har fått stygge skader, greiner revet av og går generelt ikke en lys framtid i møte.

Jeg må innrømme at det gjør vondt i et hagehjerte å se dette, og det er ekstra surt når det kunne vært unngått hvis jeg bare hadde fått et ærlig svar tidlig i høst. Men det er vel ikke annet å gjøre enn å se framover, og håpe at de ansvarlige faktisk holder løftene om å rydde opp etter seg …

Rundtur i hagen

Plutselig kom sommeren. Nå går det fort framover, så jeg tok med kameraet på en runde i hagen for å dokumentere hvordan det ser ut like før den virkelig våkner fra vinterdvalen.

Julerosene fra helgens hagemesse er kommet seg i jorda og fyller opp i den siste biten av staudebedet.

Stemorsblomstene begynner å komme seg etter at rådyrene holdt buffet her i påska.

Tulipanene som overlevde rådyrfesten gjør seg klar til å springe ut. Disse kommer fra løk som ble hentet i Brekkeparken i mai i fjor. I overgangen mellom vår- og sommerblomster lar de publikum drive med selvplukk i enkelte blomsterbed. Perfekt for hagefolk som meg. Jeg elsker planter med en historie.

En av fjorårets nykommere, peonen, ser ut til å trives. Om den har lyst til å blomstre gjenstår å se. Peoner har en tendens til å furte noen år før de slår seg til ro.

Staudebedet begynner å bli klart. Tre år etter at vi overtok er grass og skvallerkål erstattet med diverse vårblomster og stauder som blomstrer gjennom hele sesongen.

Scillaen ser ut til å trives. Det er langt igjen før jeg nærmer meg det blå teppet jeg drømmer om, men de er i ferd med å spre seg i den “nye” delen av hagen, noe jeg tar som et godt tegn.

Påskeliljene dukker opp her og der. De fleste av disse er kjøpt på våren og deretter plantet ut etter blomstring. Det hender jeg glemmer hvor jeg har satt dem, så her får jeg meg stadig noen hyggelige overraskelser.

Knoppene på rhododendronen er klare til å springe ut og farge hagen rosa.

Nok en liten overraskelse. Jeg hadde visst satt ned noen påskeliljeløk ved bærhekken.

Apropos bærhekken ser den endelig ut til å komme seg. Etter en nokså brutal runde med rosesaksa håper jeg resten av bærbuskene følger etter solbærbusken i bakgrunnen og skyter i været.

Kanskje blir det ripsgele til høsten?

…

Gleder du deg like mye til våren som meg finner du mengder av inspirasjon i ukens “blommig fredag”.

Julihage

Valmuene som ble sådd ved et uhell blomstrer i skyggen av heggen.

Rips- og solbærbuskene i bærhekken har gitt sin første avling, og det jeg rakk opp til av moreller er høstet. Sammen skal de bli til saft i løpet av høsten.

New Dawn er tre uker tidligere enn i fjor og pynter allerede opp i rosebedet ved inngangspartiet.

Hagens nykommer er Rhapsody in blue. Den erstatter den gule rosa ved redskapsboden, som frøs i løpet av den harde vintersesongen 2012/13. En god erstatning som fascinerer med skiftet fra dyp burgunder til lys (nesten) blå blomster.

Snart er det tid for ferie, og lange deilige fridager. Heldigvis har vi gode naboer som passer både hus og hage mens vi er bortreist. Men fortsatt må vi vente litt.

Ønsker alle som har ferie en god sommer, resten håper jeg får en god helg!

Sommerhilsen, Katrine