Endelig nærmer det seg en ny hagesesong. Chili og paprika må tidlig i jorda, skal de rekke å modnes uten drivhus, og da går startskuddet. Snart er vinduskarmene fulle av potter med tomatfrø, urter og annet som skal i kjøkkenhagen. Men først et lite tilbakeblikk.
For ett års tid siden kom disse dumpende ned i postkassa.
Posen med valmuefrø ble aldri åpnet, så den skal få prøve seg i årets hage. Erteblomstene fikk lite kjærlighet og tørket ut før de fikk vokst seg store. Resten ble mer eller mindre vellykket.
Først ut er “Sweet banana chili”. En skuffelse, for å si det mildt. Mildt er nemlig helt riktig ord å bruke. Ikke at jeg hadde forventet en veldig sterk chili, men litt smak hadde vært fint.
Nå er det godt mulig at frukten rett og slett ble høstet for tidlig. Den ble nemlig fort gul, men var nok ikke helt moden.
Noen av fruktene fikk henge lenger, og disse ble etter hvert sorte. Sannsynligvis er neste steg den fine, gylne fargen fra frøpakken, men det rakk jeg aldri å finne ut. Sesongen ble rett og slett for kort, til tross for en lang og varm sommer.
Det nærmeste jeg kom moden chili var disse. Utrolig nok samme type, til tross for en litt snodig form. Noe ble likevel ikke helt som det skulle, for smaken uteble fullstendig.
Jeg har fortsatt noen frø igjen, så de får en ny sjanse i sommer.
Neste ut er “Sungold”, en cherrytomat som kommer i både gult og rødt. Skuffelsen var stor da frøene kom i posten og jeg hadde fått den røde varianten. Dermed ble gleden desto større etter hvert som tomaten modnet og de viste seg å være gule likevel.
Og for en smak!
Dette var definitivt en av sommerens favoritter. Søt, fast og utrolig frisk. Så selv om den måtte se seg slått av perletomatene jeg dyrket fra helt vanlige butikktomater kommer den definitivt tilbake denne sesongen.
Fjorårets mest eksotiske innslag var tomatilloen. Den ble kjøpt kun fordi den så spennende ut, men viste seg å være en gledelig overraskelse.
Den startet som en sped liten plante og jeg trodde egentlig ikke den ville klare seg, men så fort den kom ut i hagen viste det seg at jeg tok grundig feil! Plantene vokste til enorme monstre og tok fullstendig over en hel pallekarm.
Tro det eller ei, men dette er bare begynnelsen. Jeg tyvet til å begynne med, men ga etter hvert opp og lot dem vokse som de ville.
De to plantene gav enormt med frukter. Etter å ha googlet litt havnet de i salsa, salater og som innslag i guacamole. Ikke så rart, da de er mest vanlig i Mexico. Smaken er frisk og litt syrlig og de smaker godt naturell, men det ble likevel litt for spesielt for meg.
Siste rest av tomatilloene havnet i en marmelade sammen med chili, sitron og mengder av sukker og syltesukker.
En vinner på smaksfronten, men ikke nødvendigvis i hagen. Til det tar den dessverre opp altfor mye plass. Så spørs det om ikke fristelsen blir for stor likevel …
Sist ut er en ringblomst med mørkt senter. De ble plantet sammen med solsikker mot naboens hekk og lyste opp bakhagen langt utover høsten.
Blomstene blei bare finere med rufsete kanter og sterkere farger, til de plutselig visnet.
Her ble det massevis av frø, så disse vil nok dukke opp flere steder i løpet av sommeren.
Den hemmelige hagen 