Plutselig kom sommeren. Nå går det fort framover, så jeg tok med kameraet på en runde i hagen for å dokumentere hvordan det ser ut like før den virkelig våkner fra vinterdvalen.
Julerosene fra helgens hagemesse er kommet seg i jorda og fyller opp i den siste biten av staudebedet.
Stemorsblomstene begynner å komme seg etter at rådyrene holdt buffet her i påska.
Tulipanene som overlevde rådyrfesten gjør seg klar til å springe ut. Disse kommer fra løk som ble hentet i Brekkeparken i mai i fjor. I overgangen mellom vår- og sommerblomster lar de publikum drive med selvplukk i enkelte blomsterbed. Perfekt for hagefolk som meg. Jeg elsker planter med en historie.
En av fjorårets nykommere, peonen, ser ut til å trives. Om den har lyst til å blomstre gjenstår å se. Peoner har en tendens til å furte noen år før de slår seg til ro.
Staudebedet begynner å bli klart. Tre år etter at vi overtok er grass og skvallerkål erstattet med diverse vårblomster og stauder som blomstrer gjennom hele sesongen.
Scillaen ser ut til å trives. Det er langt igjen før jeg nærmer meg det blå teppet jeg drømmer om, men de er i ferd med å spre seg i den “nye” delen av hagen, noe jeg tar som et godt tegn.
Påskeliljene dukker opp her og der. De fleste av disse er kjøpt på våren og deretter plantet ut etter blomstring. Det hender jeg glemmer hvor jeg har satt dem, så her får jeg meg stadig noen hyggelige overraskelser.
Knoppene på rhododendronen er klare til å springe ut og farge hagen rosa.
Nok en liten overraskelse. Jeg hadde visst satt ned noen påskeliljeløk ved bærhekken.
Apropos bærhekken ser den endelig ut til å komme seg. Etter en nokså brutal runde med rosesaksa håper jeg resten av bærbuskene følger etter solbærbusken i bakgrunnen og skyter i været.
Kanskje blir det ripsgele til høsten?
…
Gleder du deg like mye til våren som meg finner du mengder av inspirasjon i ukens “blommig fredag”.