Kan du se den? Plantekroken altså? Ikke?
Ikke jeg heller. Men jeg vet at den er der.
Nok et prosjekt er i havn. Ikke det største prosjektet, men det var samlet seg ganske mye rot langs veggen, og definitivt på tide med en opprydding.
Pallene er borte, det samme er ugresset. Det gamle kaninburet er vasket og gjør jobben som plantebord. Alt som trengs til plantejobben er samlet på ett sted, og til og med snuppas lille vannkanne har fått en fast plass. Alt sammen rett i nærheten av kjøkkenhagen.
At det blir rotete igjen er helt sikkert, men da gjør den ene av de gamle pallene jobben med å skjule rotet for forbipasserende. Ikke minst når erteblomstene jeg har plantet i pallens nederste hulrom vokser seg til en vegg av blomster.
Og sånn ser det ut i kjøkkenhagen for tiden. Det er nesten så jeg kan se plantene vokse dag for dag.
I den gamle delen blomstrer jordbærplantene for fullt, gressløken har vokst seg stor og flott og bak den skimtes såvidt en estragon jeg fikk av mamma.
Snuppas lille kasse inneholder jordbær, to solsikker som vi sådde tidligere i våres og prydbønner som kom over gjerdet fra naboen (vi bytter stadig litt fram og tilbake).
I kurven står stiklinger av lavendel, ved siden av eplemynte og det jeg håper skal vokse seg til en nyperose.
Pallen i midten inneholder diverse som ikke har noe annet sted å bo. Der står det syriner fra svigermor, en forvillet jordbærplante, en liten spire fra en plommestein og løk som ble satt i fjor. Egentlig skal den inneholde tomater, så her må noe gjøres.
Helt bakerst har jeg laget et provisorisk drivhus av gamle vinduer. Under det skjuler det seg seks tomatplanter, tre Marmande (bifftomater) og tre Sungold (cherrytomat).
Drivhuset kollapset i helgen. Kombinasjonen stekende sol, plastledd og for mange og tunge planter på hyllene ble rett og slett for mye. Heldigvis var det mamma, og ikke jeg, som kom først til “åstedet”, så innen jeg kom hjem så det slettes ikke verst ut (takk mamma!).
Jeg skal nok få orden på drivhuset, men akkurat nå får plantene bo på “gulvet”. Der trives de, og er i ferd med å vokse seg store og fine.
Det merkes at jeg ikke går hjemme i permisjon lenger. Tiden strekker ikke alltid helt til, og det har de stakkars frøsådde plantene fått merke. Men det skal nok bli tomater nok å høste i år også. Så får vi heller se om jeg klarer å begrense meg til neste år 😉