Verdens beste saft

Takket være den gode blandingen av regn og sol vi har hatt så langt i sommer er det allerede tid for å høste litt av alt det gode som finnes i hagen.

Jeg har sagt det før, men en av mine største motivasjoner for å dyrke spiselige vekster er å lære snuppa hvor maten kommer fra. Dermed var det en stolt mamma som før helgen kunne observere en ivrig jente på inspeksjonsrunde i hagen. Busker og trær ble grundig studert før hun konkluderte med at nå var det på tide å lage saft.

Helgen startet med innhøsting av rips fra den ene busken i bærhekken. Det ble ikke de store mengdene, men heldigvis hadde vi litt av fjorårets ripshøst på lur i fryseren. 1,3 kg bær ble til tre små flasker med frisk og god saft.

Det finnes mange måter å lage saft på. Vi bruker saftkoker og er veldig fornøyde med det. Snuppa koser seg med å få være med på å måle opp bær og sukker og helle i kjelen. Så er det bare å vente noen timer, og vips, så har vi ferdig saft.

I løpet av helgen stakk jeg også en liten tur på rabarbraslang i hagen hos mamma. Egentlig skal jo ikke rabarbraen høstes etter St.Hans, men jeg er ikke så god på å følge den typen regler. Regelen gjelder først og fremst for at planten skal få hvile før neste sesong og at det ikke skal være for mye oxalsyre i stilkene. Jeg holdt meg til de yngste stilkene og vet at det ikke har vært høstet så mye fra planten fra før, så tenker det gikk greit.

Jeg trodde jeg hadde plukket med meg mye, men endte opp med å helle i litt rips sammen med rabarbraen for å få mer saft. De to friske, nesten sure, ingrediensene ga en utrolig god smak når de fikk selskap av litt sukker. Det er bare å få plantet rabarbra her i hagen, for dette er definitivt min nye favorittsaft.

Du trenger forresten ikke skrelle rabarbraen, bare skylle den godt. Det er nemlig i skallet at det meste av fargen sitter.

Lurer du på hvordan du lager saft? Her får du min oppskrift

Hjemmelaget saft

Plukk eller kjøp bær av den sorten du ønsker. Det går også fint å blande, de fleste bær smaker godt sammen.

• Mål opp hvor mye bær du har. I en saftkjele går det ikke så mye av gangen, så jeg pleier å bruke maks 3-4 kg.
• Mål opp sukker, jeg pleier å bruke 100-200 gram sukker per kg. bær (helt ærlig hender det vel jeg bruker 300 gram per kg. også).
• Fyll den nederste kjelen på saftkokeren 2/3 full med vann. Mens dette koker opp heller du bær og sukker lagvis i den øverste kjelen. Avslutt med bær på toppen.

Husk for all del å sette klypen på tappeslangen som finnes på den midterste kjelen, ellers kan du få deg en ubehagelig overraskelse.

• Sett ned varmen og la bær og sukker trekke et par timer før du tapper saften på varme flasker.

Det er viktig at flaskene er helt rene og sterilisert før bruk. Jeg steriliserer flaskene ved å legge rene flasker inn i kald ovn, varme opp til 120 grader, og la dem stå i ovnen en halvtimes tid. Korkene koker jeg noen minutter i en kjele.

Saften er ikke kjempesterk når den er ferdig. Vil du ha den sterkere kan du koke den inn i en ren kjele før du tapper den på flasker. Jeg bruker den som den er og blander ut ca 1/1 før jeg serverer den.

 

Fire år

2012

2013

2014

2015

2016

Fire år er gått siden vi overtok hus og hage her i Porsgrunn. Siden i fjor er det ikke skjedd så mye her i bakhagen. Bærhekken har vært rasert og plantet på nytt, den skimtes såvidt bak trampolina. Ellers har jeg beskjært morelltreet, mens klokkebusken fortsatt ikke er flyttet. Og så har thujahekken vokst seg enda litt høyere inn mot naboen.

Epletreet vi plantet i fjor begynner å stå i veien når jeg prøver å ta bilde, dermed har jeg tenkt å forandre litt på perspektivet. Bildet under viser uansett bedre hvordan det egentlig ser ut her.

Med ryggen mot trampolina ser det slik ut. Syrinene vi har plantet mot naboens garasje må fortsatt vokse seg til, men årets tette bladverk tyder på at de har slått røtter og trives der de står. Håpet er at de skal vokse seg såpass høye og tette at vi får noe annet å se på enn en massiv garasjevegg når vi sitter på verandaen.

Og lurer du på hvordan det så ut da vi overtok? Byggeplass bak morelltreet, en jordhaug rett foran verandaen og jungel rundt tørkestativet var noe av det som var her før nabohuset kom på plass og hagen fikk den innrammingen den har nå.

Litt har jo hendt på fire år.

Hva nå?

Etter snart et år med gravearbeid i gata er endelig bærhekken på plass igjen.

Historien om en hekk

Tre av bærbuskene overlevde utrolig nok den harde medfarten, mens resten er etstattet med nye. Jeg har lagt på duk og bark for å holde ugresset unna, så nå gjenstår det bare å krysse fingrene for at de vokser seg til i løpet av en sommer eller to.

De eldste buskene er inne i sin fjerde sesong og kommer for første gang til å gi en skikkelig god bærhøst.

Selv om jeg ikke er overbegeistret for thujahekken mot naboen synes jeg hagen nå har fått en fin innramming.

Spørsmålet er; hva gjør jeg med resten?

Skillet mellom parkering og plen er blitt litt rotete etter at asfalten kom på plass. Bærbuskene som ble plantet våren 2013 har ikke akkurat vokst seg til, så noe må uansett gjøres.

Jeg vurderer å flytte buskene helt inntil grusen for så å legge bark rundt, som mot veien. Eventuelt plante helt nye busker for å få et bedre utgangspunkt.

Er det lurt å dekke til grusen, eller vil jeg da ende opp med ugrass her til slutt?

Og skal jeg beholde inngangen til hagen ytterst, slik det er nå, eller flytte den inntil husveggen? Det vil minske sannsynligheten for at ungene løper rett ut i veien, men samtidig blir det vanskelig å få vogn og trillebår over kanten.

Jeg blir glad for alle gode råd.

Så fort tulipanene er avblomstret setter jeg i gang.

 

Tulipaner i bringebærland

Rundt hjørnet for resten av kjøkkenhagen, midt mellom hegg og syriner, ligger det som skal bli et bringebærland.

Akkurat nå er det fullt av tulipaner.

Jeg fikk tre fulle kasser med avblomstrede tulipaner fra et hagesenter i fjor sommer. Etter å ha stått mørkt i annekset hele sommeren hadde jeg fortsatt ikke funnet ut hvor jeg skulle sette dem da høsten kom. Så da havnet de like godt i det kommende bringebærlandet. Og får et syn det er blitt!

Nå vurderer jeg om de skal få bli i bringebærlandet også til neste vår. Men i år skjer det nemlig noe annet her. Innimellom tulipanhavet står det nemlig nyinnkjøpte bringebærplanter. En lovende start på et bringebærland.

Bare jeg får dem i jorda da …

Sesongstart

Endelig er hagesesongen her!

Det er fortsatt altfor tidlig å så gulrøtter og annet i kjøkkenhagen, men nå er skjelettet fra det gamle drivhuset ryddet vekk og nye pallekarmer på plass.

Og så er det jo alltid noe som må lukes …

Det er deilig å være i gang!

Smak av sommer

Ute laver snøen ned, men her inne kan jeg sitte og drømme meg bort til varmere dager. Og om våren 2015 var kald og sein, ble fjorårets bærhøst likevel god. Morelltreet ga bær i mengder og bærhekken bød på både solbær, rips og stikkelsbær.

Her er noe av det vi plukket inn fra hagen.

Nå er det meste av bærene kokt og befinner seg på saftflasker i kjelleren. Når vinteren er kald er det deilig å kunne finne fram en smak av sommer og glede seg til neste den kommende hagesesongen.

Historien om en hekk

Våren 2013 plantet vi diverse bærbusker på grensen av tomta. Tanken var at de skulle danne en tett og fin hekk mot veien, og samtidig by på godsaker både for oss og naboene etter hvert som buskene vokste seg til.

Bærhekken fikk en tøff start. Jeg tenkte ikke på at buskene trenger åpen jord rundt røttene for ikke å bli kvalt av gresset. I tillegg fikk de tøff medfart og flere av dem knakk under snøen både den første og andre vinteren.

I fjor vår ble det endelig tid til å gi bærhekken litt kjærlighet og omsorg. Jeg fjernet alt gress i en god radius ut fra hver busk, klippet dem ganske brutalt for å provosere fram ny vekst og ga hver plante en runde med fersk hagejord iblandet hønsejødsel. Deretter fulgte et lag med barkduk og et tykt dekke med bark.

Resultatet ble en stram og fin avslutning på hagen, og ikke minst fornøyde bærbusker som vokste seg store og flotte i løpet av våren og sommeren.

I juni i fjor så hekken slik ut og var også begynt å fungere som et reelt hinder ut mot veien for husets treåring.

På grunn av den brutale beskjæringen var det ikke alle buskene som bar frukt, men før ferien rakk vi å høste nok til et par flasker med hjemmelaget saft. Jeg må innrømme at jeg var ganske optimistisk med tanke på sommeren 2016 og gledet meg veldig til å høste både rips, solbær og stikkelsbær i mengder.

Så kom høsten.

Vi var klar over at det skulle graves i gata og jeg hadde gjentatte ganger spurt de ansvarlige, både fra kommune og entreprenør, hvorvidt dette ville berøre vår tomt, og spesielt bærhekken, som jeg tross alt har lagt ned ganske mye arbeid i.

Jeg ble beroliget fra flere hold om at jeg skulle få beskjed i god tid, så vi rakk å flytte buskene til et egnet sted. Til slutt kom den enedelige beskjeden om at hekken ikke ville bli berørt.

Her er resten av historien:

Et par av plantene har fått midlertidige hjem, men dessverre alt for sent. Noen ligger begravet i bunnen av den fire meter dype grøfta, mens de få som står igjen har fått stygge skader, greiner revet av og går generelt ikke en lys framtid i møte.

Jeg må innrømme at det gjør vondt i et hagehjerte å se dette, og det er ekstra surt når det kunne vært unngått hvis jeg bare hadde fått et ærlig svar tidlig i høst. Men det er vel ikke annet å gjøre enn å se framover, og håpe at de ansvarlige faktisk holder løftene om å rydde opp etter seg …

Tre år

2012

2013

2014

2015

Nå har vi bodd her i tre år. Huset og hagen kjennes “vårt” nå. Etter at vi fikk åpnet opp til verandaen har vi begynt å bruke både den og bakhagen mye mer enn før.

Den største forandringen er ellers et nytt epletre som såvidt kan skimtes foran til høyre. Og så har hekken mot naboen vokst seg til, så både de og vi får mer privatliv, samtidig som det er lett å slå av en prat “over hekken”.

Bambuspinnen markerer hvor jeg har tenkt å flytte busken som står under morelltreet. Med ny plassering vil den komme mer til sin rett, samtidig som det blir lettere å plukke moreller.

Et prosjekt for 2016 der altså.

Tilbakeblikk: Mai

Hagesesongen er for lengst over, men i dag blir det et tilbakeblikk på noe av det som blomstret her i mai. Som mange andre har jeg sjelden tid til å legge tekst og bilder inn i hagedagboka på sommeren. Da knipser jeg heller i vei på mine daglige runder i hagen, så har jeg noe koselig å se tilbake på når vinteren kommer.

Benken under heggen er som sagt et av mine favorittsteder, og i mai kommer den virkelig til sin rett. Når solen akkurat er begynt å varme og de første bladene er kommet er det nydelig å sitte i lett skygge og kjenne lukten av heggblomstene.

Benken står midt mellom kjøkkenhagen og det som skal bli bringebærlandet, med full oversikt over begge. Mye av planleggingen rundt kjøkkenhagen skjer her over en kopp the eller kaffe.

I staudebedet blomstrer tulipanene. Disse røde sto egentlig i Brekkeparken i Skien. Hvert år arrangerer de tulipanplukkedagen (ofte første søndag etter 17. mai). Da kan man plukke med seg både blomster og løk, og disse ble med hjem for snart to år siden.

Heldigvis var tulipanene litt seint ute i år. Etter påske kom vi nemlig hjem til en hage hvor rådyra hadde gnafset i seg det meste, men takket være den kalde våren lå tulipanblomstene fortsatt godt beskyttet dypt nede i jorda. Litt halvspiste blader her og der ble bare sjarmerende.

Magnoliaen hadde overlevd sin første vinter og blomstret lenge. Fortsatt er det langt igjen til det flotte tuntreet jeg drømmer om, men med litt kjærlig omsorg og god næring blir det nok større med åra. Hage handler tross alt mye om tålmodighet.

Over alle tulipanene svever prakthumleblommen. De knalloransje blomstene skiller seg ut blant alt det grønne på stauder som ennå ikke er klar for å blomstre.

Til slutt blomstene som virkelig er selve våren for meg. Jeg elsker syriner! Når tretoppene svaier, fulle av hvite, velduftende blomsterklaser, da er det VÅR!

Syrinene var noe av det første jeg la merke til da vi overtok huset. Noen av skuddene herfra har fått ny plassering foran naboens garasje. Om noen år håper jeg de vokser seg like høye og flotte som resten.

 

Drømmen om et bringebærland

I enden av kjøkkenhagen ligger min favorittplass. Fra tidlig vår til sein høst er det hit jeg tar med meg kaffekoppen når jeg trenger å koble ut resten av verden en stund.

Fra benken under heggen har jeg utsikt over det som skal bli et bringebærland.

Da vi tok over huset i 2012 var det lite annet enn gress, skvallerkål og gamle byggematerialer mellom vårt anneks og naboens hage. Og snegler, mange av dem.

I fjor vår startet ryddejobben. Etter en skikkelig ryddesjau startet jeg med å legge markduk over hele området.

Noen trillebårlass med grus seinere sto jeg igjen med et blankt lerret. Naboen kunne fortelle at jernrørene til høyre ble brukt som støtte for bringebærbusker, så da kan de like godt få gjøre sammen nytten igjen.

Planen har hele tiden vært å bygge opp bringebærlandet, både for å hindre ugress i å komme opp og bringebærplantene fra å spre seg for mye. I tillegg til at det forhåpentligvis kan holde sneglene unna.

I mai fikk jeg endelig snekret en karm av diverse materialer vi hadde liggende, deriblant noen gamle terrassebord jeg hadde fått av naboen. Karmen er godt over to meter lang og rommer minst 1000 liter jord, så her bør det bli gode forhold for plantene.

Noen uker seinere var karmen fylt med planter. Ikke bringebær, men tomater og gresskar som sto inne og lengtet etter å komme ut.

Etter en lang sommer uten særlig stell ble det ikke rare tomathøsten, men gresskaret trivdes i det minste.

I høst ble karmen fylt av tulipanløk, og en bærbusk som måtte reddes, men jeg har ikke gitt opp. Mellom tulipanradene er det fortsatt plass til bringebærbusker, de ble bare et år forsinket.

Før den tid gleder jeg meg til mange vårlige pauser med kaffe i skyggen av heggen og utsikt til en ryddig hageflekk og et hav av tulipaner!